Klimapanelets dystre framtidsbilde: Dette sier den nye rapporten

– Denne rapporten er en realitetsorientering, sier franske Valérie Masson-Delmotte, som har vært med å lede arbeidet med del én av IPCCs nye hovedrapport.

I det over 3.000 sider lange dokumentet kommer IPCC med et oppdatert bilde av den naturvitenskapelige kunnskapen om menneskeskapt global oppvarming. Hele 234 eksperter står som forfattere av rapporten, og over 14.000 vitenskapelige arbeider er sitert.

IPCC mener det er gjort store vitenskapelige framskritt siden forrige rapport i 2013.

– Vi har nå et mye klarere bilde av klimaet i fortid, nåtid og framtid, noe som er avgjørende for å forstå hvor vi er på vei, hva som kan gjøres, og hvordan vi kan forberede oss, sier Masson-Delmotte.

Hovedkonklusjoner

Dette er noen av hovedkonklusjonene i den nye rapporten:

* Den globale overflatetemperaturen vil fortsette å stige minst til midten av århundret. Uten store kutt i utslippene av klimagasser de kommende tiårene vil både 1,5-gradersmålet og 2,0-gradersmålet ryke.

* Temperaturen har allerede steget med 1,07 grader fra førindustriell tid og ligger an til å nå 1,5 grader i løpet av bare 20 år.

* Hvis utslippene fortsetter å øke i tiårene som kommer, kan vi risikere en oppvarming på opp mot 5,7 grader mot slutten av århundret.

* Noen klimaendringer er allerede irreversible og vil fortsette i tusener av år framover.

Ulike framtidsbilder

I rapporten har forskerne analysert fem ulike framtidsscenarioer: to der utslippene fortsetter å øke i lang tid framover, et mellomscenario og to der utslippene kuttes raskt.

En temperaturøkning på minst 1,5 grader innen 2040 er IPCCs beste estimat i alle scenarioer som er analysert i rapporten, inkludert det mest ambisiøse scenarioet.

I det mest ambisiøse scenarioet legger IPCC til grunn at utslippene av CO2 når netto null rundt år 2050, for så å bli negative i siste halvdel av århundret. Selv i en slik situasjon er klimapanelets beste estimat at oppvarmingen vil stige til 1,6 grader rundt midten av århundret. Men etter det vil negative utslipp bidra til at temperaturøkningen faller ned igjen til 1,4 grader nærmere år 2100.

I scenarioet med de største utslippene venter IPCC derimot en oppvarming på mellom 3,3 og 5,7 grader mot slutten av århundret – med 4,4 grader som beste estimat.

Utslippsbudsjett

Klimapanelet kommer samtidig med oppdaterte beregninger på utslippsbudsjettet verden har til rådighet hvis det likevel skal være mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

IPCC anslår i rapporten at menneskeheten fra 1850 til 2019 har sluppet ut 2.390 gigatonn CO2. Det har ført til en global oppvarming på 1,07 grader sammenlignet med perioden 1850–1900.

De framtidige utslippene av CO2 må ifølge IPCC begrenses til under 500 gigatonn hvis sannsynligheten for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal være høyere enn 50 prosent.

Skal sannsynligheten være høyere enn 67 prosent, må utslippene holdes under 400 gigatonn CO2.

Det betyr at budsjettet vil være brukt opp på bare ti år hvis dagens globale utslippsnivå på rundt 40 gigatonn CO2 i året fortsetter.

Tvilen feies til side

Et annet viktig spørsmål i arbeidet med IPCCs rapporter har vært hvor sikkert det kan fastslås at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

I forrige hovedrapport, som ble presentert for åtte år siden, skrev IPCC at det er «ekstremt sannsynlig» at menneskelig påvirkning har vært hovedårsak til den observerte oppvarmingen siden midten av det 20. århundre.

I den nye hovedrapporten konkluderer IPCC med at det er «utvetydig» at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfære, hav og landområder.

Uten sidestykke

I rapporten fortelles det videre om klimaendringer som savner sidestykke på hundrevis eller tusenvis av år:

* Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er på sitt høyeste på minst 2 millioner år.

* Hvert eneste av de siste fire tiårene har i tur og orden vært det varmeste tiåret siden 1850.

* Det globale havnivået har ifølge IPCC steget med 20 centimeter fra 1901 til 2018. Havnivåstigningen er dermed raskere enn i noe annet århundre de siste 3.000 årene.

* Samtidig har isbreene trukket seg tilbake på en måte som savner sidestykke på minst 2.000 år.

IPCC gjør det også klart at noen klimaendringer allerede er irreversible.

Det gjelder blant annet havnivået, som ventes å fortsette å stige i århundrer eller årtusener framover. Selv i en situasjon der 1,5-gradersmålet nås, ventes havnivået å stige med om lag 2 til 3 meter i løpet av 2.000 år.

Ekstremvær

En annen sammenheng som kommer tydeligere fram enn før, er hvordan den globale oppvarmingen har ført til mer ekstremvær.

Ifølge klimapanelet er det nå så godt som sikkert at hetebølger og ekstremvarme forekommer hyppigere og på en mer intens måte enn i midten av forrige århundre.

Det anses også som sannsynlig at menneskeskapt global oppvarming har gjort ekstrem nedbør, tørke og kraftige orkaner vanligere.

IPCC trekker samtidig fram sammensatte hendelser som skogbrannfare, flommer og hetebølger i kombinasjon med tørke. I rapporten konkluderes det med at det er sannsynlig at menneskeskapt global oppvarming har økt faren for slike hendelser.

Vippepunkter

IPCC gjør det også klart at brå skifter i klimasystemet ikke kan utelukkes, selv om dette er usannsynlig.

Slike hendelser – om enn usannsynlige – kan få svært alvorlige følger for samfunn og økosystemer. De er derfor del av risikovurderingen, advarer IPCC i sin rapport.

Klimapanelet kommer med flere eksempler på slike mulige vippepunkter:

* Isen i Antarktis kan plutselig begynne å smelte raskt.

* Oppvarmingen kan føre til omfattende skogsdød.

* Havstrømmer i Atlanteren kan plutselig kollapse.

Rotevatn: – Vi har fortsatt tid til å klare dette

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) advarer mot å gi opp håpet.

– Det ser ekstremt vanskelig ut å holde oppvarmingen under 1,5 grader. Men målet i Parisavtalen er å holde oppvarmingen under 2,0 grader og ned mot 1,5 grader. Jo nærmere 1,5 grader vi klarer å komme, jo bedre er det, sier Rotevatn til NTB.

– Vi har fortsatt tid til å klare dette. Det er ikke håpløst.

Rotevatn mener samtidig at rapporten viser alvoret i situasjonen.

– Så enhver diskusjon om å svekke klimapolitikken nå, bør være helt utelukket, sier han.

Han viser til at Stortingets vedtak om å unnta avfallsbransjen fra CO2-avgift og krav fra partier som Frp og Sp om at CO2-avgiften ikke må føre til økt pumpepris.

– Det å snakke om å svekke klimapolitikken framover, gi ulike unntak og si at enkelte skal slippe å være med og kutte, det bør være helt uaktuelt, sier Rotevatn.

(©NTB)