Knuser myter før kirkelig 1000-års-jubileum: – Kristningen startet lenge før Stiklestad

Trenger også voksne trosopplæring? Ja, mener Kirkerådet som har fått hjelp fra tankesmien Skaperkraft til å lage samtaleopplegget «Kirke i 1000 år».

Bjørn Are Davidsen, rådgiver i tankesmien Skaperkraft, har utformet redskapet som har undertittelen «Samtaleopplegg om kirkens historie i Norge». Han håper det skal pirre modne kirkegjengere.

«Kirke i 1000 år» er direkte knyttet til slaget på Stiklestad i 1030 og den nasjonale og lokale markeringen av dette som er under planlegging flere steder, men favner hele historien om kirken i Norge.

Myteknuser

Davidsen har spesialisert seg på å ettergå og korrigere upresise og feilaktige påstander i blant annet norske lærebøker om kirkens forhold til vitenskap.

– Du har bygd deg opp et rykte som myteknuser. Er samtaleopplegget forbundet med det?

– Jeg fikk jo selv undervisning om kirken og kristningen av Norge da jeg gikk på skolen, og dette opplegget prøver å trekke fram perspektiver som kanskje er uvante for mange, sier Davidsen til Kristelig Pressekontor.

– Det å gjengi historien eller deler av den slik den faktisk var, vil av noen kunne oppfattes som myteknusing hvis folk tror den var annerledes, medgir han.

– Det er for eksempel en utbredt oppfatning at Norge ble kristnet ved et visst slag i 1030. Men kristningen foregikk over mye lengre tid enn vi har vært vant til å tenke. Det var kristne i Norge tilbake på 800-tallet, påpeker Davidsen.

Han sier kildene gir for lite presis informasjon om konger som Harald Hårfagre, som regjerte fra 872 til 933, men finner belegg for å si at det nesten bare var kristne konger i Norge på 900-tallet, deriblant de som styrte fra Danmark. Kristningen startet derfor lenge før Olav Haraldsson falt på Stiklestad. Det tror han ikke nødvendigvis er allmennkunnskap.

– «Kirke i 1.000 år» vektlegger også at den organiserte kirken ikke vokste fram før på 1000-tallet, eller i andre halvdel av århundret, sier Davidsen og legger vekt på hvordan kristentroen forandret Norge både før og etter reformasjonen.

– Det skjedde kanskje på måter som for mange vil framstå som overraskende, sier han.

Trosopplæringsmidler

Davidsen har gjennomført prosjektet med trosopplæringsmidler fra Den norske kirke. Samtaleopplegget er spesielt egnet for voksne, uten at det dermed er uegnet for ungdom.

– Jeg mener vi har fått fram såpass mange åpne og gode spørsmål omkring historien bak det kristne Norge at det kan brukes av flere aldersgrupper, ikke bare dem som vanligvis omfattes av Den norske kirkes trosopplæring. Opplegget ligger nå ute på Skaperkrafts nettside og vil også bli presentert ved at det lenkes til kirken.no.

Jubti

«Kirke i 1.000 år» er dessuten knyttet til Jubti – forkortelse for Jubileenes tiår – et flerårig prosjekt i regi av Skaperkraft i forbindelse med markeringen av slaget på Stiklestad i 1030, men også jubileet for innføringen av kristenretten i 1024. De markerer «milepæler for utviklingen av Norge som enhetlig nasjon og for kristendommens inntreden», skriver Skaperkraft på sin nettside.

Tankesmien vil «stimulere til oppmerksomhet, diskusjon og refleksjon om de jubileene vi står foran», og samtaleopplegget «Kirke i 1.000 år» er en del av denne planen.

Davidsen sier flere viktige aktører vil markere jubileene. På Stiklestad forberedes alt nå nasjonaljubileet i 2030 der det skal feires at «Norge har bestått som rike i 1.000 år», som det står på nettsiden til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. På Moster i Bømlo vil det i 2024 blir markert at det er 1.000 år siden Olav den hellige innførte kristenretten på Mostertinget.

Kirkelige skyggesider

– Norge som en kristen nasjon skal feires og markeres i årene som kommer. Bringer samtaleopplegget også fram mørkere sider av kirkehistorien?

– Mange kristne kan nok få en dårlig følelse når samtalen kommer inn på kirkehistorie, antakelig fordi man stadig møter et mørkt bilde i tv-serier, romaner og populærvitenskap. Nettopp fordi noe av dette er myter som har vært gjentatt i generasjoner, er det viktig å slippe til sider ved den kristne arven som vi kan være stolte av. Men vi ønsker ikke å rosemale historien. Derfor er ett av temaene våre «Når kirken svikter». Der rekker vi opp hånden og stiller ransakende spørsmål, sier Davidsen.

Som eksempler på beklagelige hendelser i norsk historie, nevner han hekseprosessene og kirkens tidvis legitimering av slaveri. Holdningene til samer og kvinners stemmerett står også på listen over ikke altfor fordelaktige faser i kirkens historie i Norge.

– Det er naturlig å trekke fram dette og andre saker når man ser på en virksomhet som har vart i 1.000 år. Jeg har prøvd å være ærlig i arbeidet, sier Davidsen som har brukt store deler av det siste året på prosjektet.

– Gode samtaler

Han mener menighetene gjennom samtaleopplegget gis mange muligheter.

– Vi legger ikke fram noen historisk fasit, men prøver å gi et grunnlag for gode samtaler. I en gruppesamtale velger man selv hva man vil snakke om og hva man vil svare. Samtaleopplegget begrenser ikke på hva som kan tas opp. Vi vil bare stimulere til samtaler om troen og kirkens rolle i Norge gjennom 1.000 år, sier Davidsen, som har laget Powerpoint-presentasjoner og tekstfiler som tilbys lokale samtalegrupper og kan tilpasses målgruppene.

Det er også laget en kviss og gitt tips om hvordan man kan dramatisere noen av temaene.

– Vi henviser også til mulige lokalhistoriske kilder som kan gjøre stoffet mer relevant.

– Trenger voksne kristne trosopplæring?

– Jeg tror vi alle trenger trosopplæring. Vi trenger å vokse og utvikle oss hele livet. Noen kan ha blitt kristne for kort tid siden, og det er ikke sikkert man har mye kunnskap om kirken og kristne i Norge selv om man har vært kristen lenge. Prosjektet er ment å hjelpe flere til å få mer kunnskap og bli mer reflekterte omkring det norske samfunnet, om kirkens rolle som en del av bakteppet for mange av våre ryggmargsreflekser, tanker og verdier, skoleverket, lover og mye annet som har bidratt til å utdanne oss som folk, sier Bjørn Are Davidsen.

Han har selv i mange år vært aktiv i sin lokale menighet på Langhus i Follo, blant annet som redaktør av menighetsbladet og medlem av menighetsrådet. Der prøvde han i høst ut opplegget «i en pilotfase».

– Samtaleopplegget kan være et svar på noe som lenge har vært etterspurt, tror han.