Knutby-menighetens teologiske avsporing

Tre år etter nedleggelsen av pinsemenigheten Filadelfia, Knutby utenfor Uppsala i Sverige, har en ny forskningsstudie om menigheten blant annet tatt for seg 30 søndagsprekener fra menigheten i tiden 2002 til 2006.

Resultatene av disse er gitt mye plass i den nye rapporten som ble presentert 1. juli. Den er produsert av Institute for Pentecostal Studies og heter «Entusiastisk kristendom og fanatisme i Knutby».

Moderne pinseteologi

Teologene Hans Sundberg og Pontus Tunhav har, basert på innholdet i disse 30 prekenene, identifisert fire grunnleggende læresetninger i menigheten.

Disse er: Bibelen, de siste dagene og Jesu gjenkomst, disippelskap og helliggjørelse.

Filadelfia, Knutby hadde i sin grunnleggende lære en teologi som er veldig lik moderne pinsekirker, trosbevegelsesmenigheter og ikke minst den klassiske pinsebevegelsen i Sverige.

Det er også områder der Filadelfia, Knutby skilte seg ut, ikke minst i hvordan de høye idealene ble motivert, skriver Sundberg/Tunhav.

Avvikende lære

Sundberg/Tunhav har også fokusert på å søke etter doktrinære trekk – det som avviker fra pinsevennenes karismatiske tro. Også her har de delt den avvikende læren i en rekke underkategorier og foretar følgende analyse:

Gudsbilde: Ifølge Sundberg/Tunhav blir Gud i de analyserte prekenene ofte beskrevet som så høy, hellig og verdig at han blir nesten utilgjengelig. «Et tilbakevendende bilde er at Gud undersøker menneskers liv og vil dømme troende etter hvordan de lever.»

Menneskelig syn: «I Knutbys forkynnelse blir mennesket beskrevet som tredelt: ånd, sjel og kropp i en enhet.» Av de tre delene er ånden, der Guds ånd bor, den viktigste, og den er i konflikt med sjelen, som er stedet for forståelse, vilje og følelsesliv.

Ledelse, lydighet og Guds ordninger: Sundberg/Tunhav sier at «å adlyde» og «å bøye seg» var viktig i Knutby. I tillegg ser det ut til at kirken hadde en teokratisk lederskapsmodell, ikke en demokratisk.

Frelseslæren: «Det som skiller seg ut i Knutby (i forhold til andre pinsemenigheter) er at forkynnelse om helliggjørelse ble fulgt opp med en indirekte trussel om evig fordømmelse.»

Eksklusivitet: Sundberg/Tunhav skriver at nesten alle vekkelsesbevegelser bærer med seg en eller annen form for eksklusivitet. «Avviket i Knutby-saken er bildet av en kirke som ikke bare ser seg selv som en del av en guddommelig bevegelse i nyere tid, men som sitt sentrum.»

Jesus og Kristi brud: I analysen av forkynnelsene 2002–2006 finner ikke Sundberg/Tunhav mye om læren om Kristi brud, noe som kan forklares med at den ikke var en del av den offentlige kunngjøringen. Imidlertid ble det beskrevet at Jesus hadde en seksuell lyst og at han ville gifte seg. Ifølge Sundberg/Tunhav betydde vektleggingen av Jesu menneskelighet at hans guddommelighet tok mindre og mindre plass.

Viktig med forhold til kristne i andre menigheter

Kapittelet avsluttes med at Sundberg/Tunhav lister opp noen lærdommer basert på Filadelfia, Knutbys visjon. På den ene siden blir viktigheten av at menigheter og enkeltpersoner bygger forhold til kristne i andre menigheter understreket.

Dels at menighetene er preget av et åpent, gjennomsiktig og tjenende lederskap. Sundberg/Tunhav understreker også viktigheten av at Jesus er i sentrum samtidig som Bibelen danner grunnlaget for undervisningen.

«En lærdom her er å være kritisk til all undervisning som skaper avstand mellom Gud og den troende.»

Sundberg/Tunhav viser videre til de gamle kirkelige trosbekjennelsene og sier at de, i kombinasjon med Bibelen, kan tjene som et rødt flagg i forhold til nye læresetninger – for eksempel læren om Kristi brud.

«Økende maktvakuum i Pinsebevegelsen»

Rapporten beskriver også utviklingen innen frikirkene og pinsebevegelsen i løpet av 1990-tallet. To av forfatterne, Lennarth Hambre og Ulrik Josefsson, nevner to delvis motstridende trender. En søkevennlig orientering med lavere terskel, der menigheten Willow Creek i USA var det store forbildet.

Den andre utviklingen gikk i en mer karismatisk retning, to eksempler på dette er Vineyard-bevegelsen – men enda mer trosbevegelsen, som kom til å påvirke visse deler av frikirken med både en ny karisma og en ny måte å se ledelse på.

«Utviklingen i menigheten i Knutby må forstås i lys av utviklingen av pinsebevegelsen. Noen viktige aspekter ved dette er et voksende maktvakuum i bevegelsen, økt aksept av et mer hierarkisk lederskap, økende internasjonal innflytelse og en radikalisert karismatisk praksis» skriver forfatterne som også uttaler at «den frikirkelige utviklingen på 1990-tallet ga grobunn for utviklingen i Knutby».

Prøv det som blir sagt fra talerstolen

Et annet kapittel, «Hør hva ånden sier!», fokuserer på bibelske synspunkter og bibelsk praksis i karismatiske miljøer. Knutby brukes som et konkret eksempel, og til slutt trekkes noen generelle konklusjoner:

1. Enkeltmedlemmer bør opplæres til å bli bedre til å lese og forstå Bibelen.

2. Kristne læresetninger bør ikke være basert på opplevelser av det Ånden sier – Skriften må brukes som et sikkerhetsnett.

3. Alle forkynnere bør ha godt kjennskap til andre tradisjoners tolkningsmodeller. «Det er ingenting å frykte i å lytte til andre kristne tradisjoner».

Menighetsmedlemmene må kunne prøve det som blir sagt fra talerstolen – «det er avgjørende».