Kobler gjerne klima, bistand og business

Nikolai Astrup forbindes med finanspolitikk, klimaengasjement og at han er en av Høyrepolitikerne som ikke bare er interessert i praktisk politikk, men også ideologi og klassisk konservatisme.

Overfor Dagen bedyrer Astrup likevel selv at hans engasjement for utviklingspolitikk strekker seg tilbake til studiene i internasjonale relasjoner på 90-tallet. Da han hadde sommerjobb i Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1999 undersøkte han effekten av et par prosjekter som var vedtatt på høyeste hold. Det førte ham til feltarbeid i Namibia.

– Det var overraskende hvor lite endring disse to store tverrgående prosjektene hadde ført til på bakken. Enkelte av dem jeg intervjuet, hadde ikke engang hørt om flaggskipene fra New York. Store ord ble ikke fulgt opp med hverken penger eller handling, slår Astrup fast.

Han er også opptatt av at vi ikke må smøre våre egne bistandskroner for tynt utover.

– Norge er en stor aktør på utviklingsfeltet, men vi kan ikke gjøre alt for alle og er nødt til å fokusere på noen hovedtema der vi har forutsetninger for virkelig å gjøre en forskjell, sier Astrup og lister opp hjertesaker som helse, utdanning, jobbskaping, satsing på fornybar energi og miljø og humanitær bistand.

Ikke redd

Astrup sier det store norske nærværet på utviklingsfeltet, gjør også at vi har innganger til å ta opp andre saker. Han er ikke redd for å koble bistand og utenrikspolitikk.

– Vi er en stor aktør på utviklingsfeltet, det åpner dører og det skulle bare mangle at vi bruker den muligheten til også å ta opp andre saker når det er relevant. Vi er et lite land i en stor verden, da må vi benytte de mulighetene vi har.

Resultatorientert

Som utviklingsminister vil han forsøke å få mottakerlandene til selv å bidra med større midler fra sine egne budsjetter.

– Jeg vil ikke måles på intensjonene, jeg vil måles på resultater. Det er høy risiko for å mislykkes i de landene vi er inne i, og da er jeg opptatt av å lære av feil og avslutte ting som ikke virker. Vi skal ikke kaste gode penger etter dårlige.

– Har det vært for mye intensjon og for lite resultat i utviklingspolitikken?

– Andre får svare for hvordan det har vært tidligere, men det er min agenda å bidra til at vi får bedre resultater, vi bidrar med 35 milliarder hvert år til bistand, det er en krevende oppgave å sørge for at alle de pengene gjør best mulig nytte for seg.

– Er det fare for at innsats for demokrati, trosfrihet og liknende saker ikke har reell effekt?

– Det er et bærende prinsipp i utviklingspolitikken at ingen skal utelates. Når det gjelder trosfrihet, religiøse minoriteter, så er det viktig å inkluderer disse gruppene og vi gjør mye på dette området. Vi har økt satsingen i 2018 med 30 mill på dette feltet, fordi vi mener religionsfrihet er viktig.

– Men er det ikke fare for at det blir mer intensjon enn resultat av slikt?

– Det er krevende å måle, men det betyr ikke at vi skal la være å jobbe med det.

– Hvor mye av politikken er låst i samarbeidet med Venstre og avhengigheten av et godt forhold til KrF?

– Nå har vi sittet i snart fem år i regjering, men hele tiden har vi vært en mindretallsregjering. Det betyr at utviklingspolitikken vi fører vil være et resultat av de fire partienes politikk. Hvis spørsmålet er om det er en hemsko mener jeg det er et godt fundament, så er det noen områder hvor vi har litt ulik inngang, men hovedtrekkene og grunnstammen står vi sammen om.

– Andelen til utviklings­politikk er nesten 20 milliarder større i 2018 enn i 1998. Har det vært en villet politisk utvikling?

– Det henger sammen med ambisjonen på at vi skal bruke en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand og heldigvis, får man si, har BNI utviklet seg positivt som igjen har ført til at det blir betydelig vekst.

Avviser

Astrup er kjent for sitt miljøengasjement. Han avviser at økonomisk vekst i utviklingsland står i motsetning til klimamålene.

– Det er ikke vekst som er problemet, men vekst som ikke er bærekraftig. Skal vi realisere lavutslippssamfunnet, er vi både avhengig av vekst for å kunne bære investeringene som er nødvendige, men investeringene i bærekraftige løsninger og teknologi vil samtidig være en driver for økonomisk utvikling og nye jobber. Der noen ser et problem, ser andre en forretningsmulighet. Det trenger vi for å løse klimautfordringene.

– Hva tenker du om at organisasjoner som driver misjon også får bistandsmidler?

– Det er mange kristne organisasjoner som har tilgang på lokalsamfunn og grupperinger og når frem i områder myndighetene ikke klarer.

– Kunne du gitt bistandsmidler til norske muslimske organisasjoner som spredde islam?

– Så vidt jeg vet er ikke det en aktuell problemstilling, men generelt samarbeider vi med organisasjoner som kan bidra til at vi når de målene vi har satt oss i utviklingspolitikken. Forutsetningen er at prosjektene holder høy kvalitet. Vi avslår en lang rekke prosjekter hvert eneste år fordi de ikke holder tilstrekkelig kvalitet eller faller utenfor våre prioriteringer.