Kom!
Ofte er mindre gode åndelige forestillinger en frukt av noe vi savner i hjertet vårt. Dypere ligger vårt bilde av Gud som Far. Ditt første steg er å komme.
Vi kan komme til Gud med en stor demning av behov, frustrasjoner, smerte, og spørsmål. Og så går vi igjen, og har knapt sluppet en dråpe ut av demningen. Ikke rart da om Hans nærvær er et sted vi ikke søker. Hvorfor gjør vi det slik?
Det kan være mange grunner. Det finnes åndelige forestillinger om at vi «ikke skal søke hans hender, men Hans ansikt». Det menes at vi ikke skal være så opptatt av å få, men heller søke Ham for Hans egen del. Det er noe riktig i det, men det kan likevel bli så feil. En god far ville aldri skilt mellom barnas behov for hjelp, og barnas behov for pappas ansikt.
Annonse
Slike og lignende tanker om åndelighet kan ødelegge mye for oss. Tiden med Gud blir en forestilling for Guds skyld. Oss selv må vi legge igjen utenfor dørstokken. Da er det ikke det minste rart om vi ikke orker å komme.
Sannheten er at Gud sendte Jesus for vår skyld. Si til Ham: «Jeg hørte det var for min skyld du kom, Jesus, da skal jeg ikke legge meg selv igjen utenfor døren denne gangen.» Han ønsker å møte deg.
Husk at den som har sett Jesus, har sett Far (Joh 14:8–9). Ofte er mindre gode åndelige forestillinger en frukt av noe vi savner i hjertet vårt. Dypere ligger vårt bilde av Gud som Far. Ditt første steg er å komme.
