Kommer ikke til kirken av frykt for ebola
Det dødelige viruset får konsekvenser for gudstjenestebesøket i deler av Kongo.
Tusenvis av troende i de østlige delene av Den demokratiske republikken Kongo holder seg hjemme på søndager.
– Vi kan ikke gå til kirken og tilbe sammen som kristne, sier Daniel Sango som snakker med Religion News Service på telefon fra Mangina i provinsen Nord-Kivu.
– Folk er redde for å bli smittet av viruset. Mange lytter til Guds evangelium på radio, forteller han.
I gjennomsnitt tar ebola livet til rundt halvparten av dem som blir smittet, men dødeligheten i forskjellige utbrudd har variert mellom 25 prosent og 90 prosent.
Fraråd samlinger
Tusenvis av kirker er stengt. 150 mennesker er meldt smittet og minst 69 døde, ifølge tall fra Kongos helsedepartement som ble kunngjort på mandag.
I et forsøk på å stagge viruset har religiøse ledere og offentlige tjenestemenn oppfordret innbyggere til ikke å møtes i store forsamlinger.
– Ikke prøve Gud
Tidligere i år forlot tre ebolapasienter et behandlingssenter i byen Mbandaka og deltok på en gudstjeneste der de kom i kontakt med andre som var til stede. De tre pasientene ble senere funnet døde i hjemmene sine.
– Mennesker bør ikke møtes i store grupper verken i kirken eller andre steder, sier pastor Sarah Kalenga i Church of Jesus Christ på telefon fra Mangina.
– Vi finner måter å stoppe spredningen av viruset. Mennesker bør be hjemme, og Gud vil svare på bønnene deres. Vi stoler på Gud, men vi bør ikke sette ham på prøve.
Rammet knutepunkt
Ebola spres gjennom tett kontakt med blod og andre kroppsvæsker og er svært smittsomt. Viruset vendte tilbake til Kongo bare dager etter det forrige utbruddet som tok 33 liv før det ble oppdaget i mai og ble erklært å være over i juli. Det nye utbruddet kom i byen Butembo.
– Butembo er en viktig handelsby og har nesten en million innbyggere, så det er en virkelig fare for at viruset kan spres raskt i et så folkerikt knutepunkt, sa UNICEF-talsmann Gianfranco Rotigilano i en uttalelse tidligere i september.
– Antallet bekreftede ebolatilfeller i Butembo er fortsatt begrenset, men vi må forsikre oss om at alt blir gjort for å sørge for at utbruddet er under kontroll på et tidlig stadium, fortsatte han.
Sakramenter på vent
I mai satte katolske ledere forvaltning av sakramenter som dåp og konfirmasjon på vent for å beskytte gudstjenestedeltakere fra smitte. Den katolske presten Lucien Ambunga ble satt i karantene etter å ha blitt smittet av ebola og så sendt til behandling. Ifølge myndighetene ble presten smittet mens han la hendene på en ebolapasient i sognet sitt.
Myndighetene og Verdens Helseorganisasjon har satt i gang et vaksineprogram for utsatte befolkningsgrupper i det østlige Kongo, inkludert i Nord-Kivu.
– Vaksiner er et viktig verktøy i kampen mot ebola, sier helseminister Oly Ilunga som selv er utdannet lege.
– Dette er årsaken til at det har vært prioritert å få dem raskt på plass for å beskytte helsearbeiderne våre og befolkningen som er berørt.
Gratis behandling
Tjenestemenn gjør det de kan for å oppmuntre lokalbefolkningen om å samarbeide.
– Vi har avgjort at behandlingen skal bli gitt gratis for å fjerne den økonomiske barrieren som kunne forhindre befolkningen fra å gå til helsesenteret, sier Bathe Tambwe, en tjenestemann som koordinerer kampen mot viruset øst i Kongo.
Bønn og faste
Noen i lokalbefolkningen har likevel avvist å ta vaksinen fordi man mener den ikke virker. Mange sier de blir forhindret fra å være sammen med andre eller til og med fra å gå til kirken etter at de er blitt vaksinert.
Mysteriet rundt ebolaviruset har fått noen til å tro at den er en forbannelse eller skyldes onde ånder og at den bare kan bekjempes med bønn og faste.
– Jeg tror ikke det er en normal sykdom som leger kan håndtere. Den er frembrakt av onde ånder som en straff for samfunnet, sier Sango, en 30 år gammel tobarnsfar som eier et slakteri i Mangina.
– Vi trenger å komme sammen som fellesskap og be Gud om tilgivelse for syndene vi har begått.
Synger og ber
Samtidig fortsetter kristne i området å be om at ebolaviruset må bli slått tilbake og at de må bli bevart i troen.
– Noen av oss har omgjort husene våre til kirker. Vi synger, danser og ber for å komme nærmere Gud. Vi leser i biblene våre og ber om at Den hellige ånd må veilede oss, sier Sango.