Kommer tilbake år etter år
– Jeg husker ennå den dagen jeg fikk TenOase-armbånd. Det var stas det, sier Julia Bruns. Hun og venninnen Annika Berge (begge 16) har deltatt på Oase så lenge de kan huske.
«Hva gjør man når TenOase-crushet ikke følger deg tilbake på Instagram?». «Crushet» er ungdomsslang for den man er forelsket i.
I sofapraten med Oaserådet leses det opp spørsmål fra deltakerne som er til stede på TenOase-kveldsmøtet.
Annonse
Det er mye latter og god respons blant deltakerne, og fra sofaen svares det på spørsmål etter spørsmål om kjæresteforhold, identitet og tro.
«Når er det mer enn at man bare er grei?»
Taler på TenOase, Lars Christian Gjerlaug svarer:
– Når gutten begynner å spandere ting, da vet du at det er noe mer.
«Du går og leier TenOase-crushet og så er foreldrene der», er siste spørsmål i sofapraten. Det skaper mye latter i salen.
En av lederne deler fra egne erfaringer om hvordan en kan være uheldig og dulte bort i andres hender for eksempel i lovsang, men tar seg også tid til å svare seriøst på spørsmålet.
Torsdag kveld er det Lars Christian Gjerlaug som taler på ungdommenes Oasefestival. Han leder ungdommene gjennom tema om frimodighet, fellesskap og identitet med stort engasjement.
Bak scenen er det pyntet med lyslenker og sitteplasser på gulvet hvor folk kan komme til forbønn. Det er også muligheter for foreldreforbønn. Temaet for festivalen er i år «helhjertet».
Annonse
– Vi er Guds elskede barn, sier Gjerlaug før ungdommene i salen gjentar ordene hans i et stort ekko.
Betydningsfullt
Etter lovsangen og velsignelsen går ungdommene ut mot miljøteltet.
Julia Bruns og Annika Berge forteller at de har vært med på Oase så lenge de kan huske. I år bor de sammen med syv andre jenter i et telt på Oaseområdet.
– I kveld hadde jeg et skikkelig sterkt møte med Gud, forteller Julia på snart 16 år.
– Hvordan var det?
– Det traff meg veldig på ting jeg hadde tenkt mye på, og når jeg da gikk til forbønn så ble det veldig sterkt. Jeg følte på en bekreftelse og en fred fra Gud, sier hun.
Jentene forteller at TenOase gir dem frimodighet for hverdagen hjemme. De liker at talerne på møtene ikke går rundt grøten og snakker om tema som ungdommene kan relatere seg til. Blant disse nevnes blant annet mediebruk.
Annonse
– Talene er konkrete og veldig relevante for oss ungdommer. De snakker om hvem Gud er, hvordan Gud er og hva det betyr å være en kristen, sier Annika som også snart er 16 år gammel.
– Har dere noen spesielle minner fra tidligere TenOase-stevner?
– Jeg husker vi fikk titte inn på TenOase når vi var små. Vi syntes det virket så kult. Jeg husker ennå den dagen da jeg fikk TenOase-armbånd, det var stas det, sier Julia. Ved siden av sitter Annika engasjert og nikker.
Julia Bruns fortsetter:
– Mange av ungdomslederne har vært med siden vi var små og kjente oss igjen når vi etter hvert ble større og begynte på TenOase.
Annika Berge synes det er lett å bli kjent med nye på TenOase.
– Det er mye lettere å bli kjent når vi alle har en ting til felles, og det er Jesus, sier Berge.
Hjertesak
Annonse
Som ansvarlig leder for TenOase har Camilla Eikli et brennende hjerte for ungdommene på Oasefestivalen. Etter åtte år som styremedlem gir hun nå stafettpinnen videre til Margrethe Heggheim Kleiven. Men hun vil fortsette med å komme på Oase. Hun forteller at ungdommene engasjerer seg spesielt for møtene på TenOase.
– I år tester vi ut litt. Vi har for eksempel ikke konserter. Vi har heller ikke mye program med mange seminarer, men vi har et «gutte og jente-seminar». Vi opplever at ungdommene kommer her mest på grunn av møtene og smågruppene, og styrer ellers mye selv hva de gjør, sier Eikli.
– Jeg tror ungdommene er mye flinkere til å slappe av enn kanskje jeg og mine venner var da vi var på samme alder, sier hun.
– Hva er det som gjør at du kommer igjen år etter år?
– Jeg brenner veldig for ungdommene. Min største hjertesak er at ungdommene skal bli sett og at vi kan skape trygghet for at de kan leve ekte og ærlige liv, sier hun.
Året rundt
Styret i TenOase jobber hele året med planlegging av stevnet. Eikli beskriver styret som en stor familie.
– Når vi samles for å planlegge så prater vi først sammen, spiser middag i lag og deler liv med hverandre. Vi kjenner hverandre. Vi bruker tid med Gud, deretter planlegger vi, sier hun.
