Kommune med dobling i antall skolegudstjenester
Nytt vedtak gav umiddelbar effekt.
Den siste uken før jul skal rundt 3.000 grunnskoler besøke en kirke og ta del i den årlige skolegudstjenesten.
De siste årene har skolegudstjenesten skapt en opprivende debatt og mange skoleledere har uttrykt usikkerhet om hva som er gjeldende regler. Blant annet viser tall fra Kommunal Rapport i 2016 at én av fem skoler, rundt 600, valgte å droppe skolegudstjenesten. Etter ønske fra Stortinget om å rydde opp i regelverket rundt skolegudstjenester, presenterte Kunnskapsdepartementet i år en revidert, nasjonal veileder.
Her oppfordres alle skoler til å tilby skolegudstjeneste, eller et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta i den tradisjonelle gudstjenesten. Nytt for i år er at det er skoleeier som bestemmer om elevene skal tilbys skolegudstjeneste eller ikke.
Nesten en dobling
Allerede i fjor vedtok bystyret i Porsgrunn kommune at alle skolene skulle tilby skolegudstjeneste.
I kommunes handlingsprogram for 2017-2020 er det vedtatt at rådmannen i Porsgrunn skal sørge for at det gis tilbud om skolegudstjeneste for de av elevene i grunnskolen i Porsgrunn hvor de foresatte ønsker det.
Vedtaket i bystyret i Porsgrunn ble formidlet til kirkene og skolene i fjor høst. Det fikk en umiddelbar effekt.
Før vedtaket arrangerte Eidanger menighet i Porsgrunn skolegudstjenester for syv skoler i soknet. Etter vedtaket arrangerer kirken nå skolegudstjenester for tolv skoler. Det er alle skolene i soknet, inkludert to privatskoler.
– Noen skoler kontaktet oss med en gang med et ønske om å få komme til en gudstjeneste før jul. Det virket som om skoleledelsen kunne senke skuldrene. Det var andre som hadde tatt bestemmelsen for dem, sier Trond Engnes, sokneprest i Eidanger menighet.
Han tror mange skoleledere har opplevd at de står i en kryssild av ulike synspunkt.
– Nå har vi et enhetlig tilbud i kommunen, og skolene slipper å stå i skvisen, sier soknepresten.
– Skoler var usikre
KrF-politiker i kommunen, Tord Samdal, ble noe overrasket da forslaget kom på bordet i bystyret. Mest av alt fordi det kom fra Arbeiderpartiet.
– Det skulle jo ha kommet fra oss, sier Samdal, som er gruppeleder for KrF i bystyret.
– Jeg tror debatten vi har hatt de siste årene har skapt usikkerhet. Det virket som om noen skoleledere følte at de gjorde noe galt hvis de tilbød skolegudstjenester. Nå har vi skapt trygghet ved å etablere dette som en ordning, sier Kåss, som var statssekretær i den rød-grønne regjeringen.
Han har ikke fått en eneste negativ tilbakemelding på vedtaket, verken fra rektorer eller lærere.
– Jeg tror vi har laget litt for mange teoretiske uenigheter i denne saken. Julen er en kristen høytid. De som ønsker et alternativ til julegudstjenester får det. Det er ikke verre enn det, sier ordføreren.
Han forteller at det har kommet mange positive tilbakemeldinger fra elever og foreldre.
– De synes opplegget i kirkene er veldig bra, sier Kåss.
– Naturlig plass
– Det er flott at mange skoler tilbyr elevene besøk til kirken i forbindelse med jul, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB i november.
Han håper at så mange som mulig av kommunene og skolene legger til rette for skolegudstjenester.
– Kristen tradisjon og kulturarv har en naturlig plass i skolen, og gudstjenester kan være en fin måte å oppleve dette på, sa Sanner.
Det er kommunene, som skoleeier, som bestemmer om det skal være et tilbud om skolegudstjeneste.
– Problematisk press
Etter statsrådens utspill har flere Høyre-politikere kastet seg på bølgen.
I et innlegg i Bergens Tidende oppfordrer Henning Warloe alle skoler å tilby skolegudstjeneste. Han er nestleder i Høyre og sitter i komiteen for barnehage, skole og idrett.
– Det er synd at ikke alle skoleelever får muligheten til å se og overvære en så lang juletradisjon, skriver han.
To fylkestyremedlemmer i AUF Hordaland slår tilbake og skriver i samme avis at det ikke er skolens oppgave å sende elever på gudstjeneste.
– Det er problematisk at politikere legger press på at skoler skal delta på skolegudstjenesten, skriver Ole Christian Kartveit Valdersnes og Djani Behram.
Tror skoler svikter
– Vedtaket forutsetter at skolene klarer å levere et likeverdig arrangement for de som ikke ønsker å gå på en skolegudstjeneste. Hvis ikke de klarer det, må de avlyse skolegudstjenesten, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.
Han tror mange skoler svikter, når de skal tilby et likeverdig arrangement.