Kommune nekter kristne møter i skoletiden – nå må Malin (15) ha lagsmøte ute

Det kristne skolelaget ved Sagatun ungdomsskole i Balestrand i Sogndal kommune får ikke lenger bruke skolens rom i skoletiden.

Derfor har Malin Ohma (15) og resten av skolelaget begynt å ha lagsmøter i friluft utenfor skolen.

– Vi burde få lov til å snakke om tro og ha det kjekt sammen i friminuttet. Derfor valgte vi å samles ute, selv om det er iskaldt og regner, sier Ohma til Dagen.

Det var Sogn Avis som omtalte saken først.

Møtes under paraplyer

Onsdag i forrige uke møttes sju elever til lagsmøte i storefri på fotballbanen. Ungdomsskoleelevene sitter på plastposter og under paraplyer for ikke å bli våte.

Slik har de holdt på hele høsten.

Likevel er det ikke aktuelt for Ohma å avlyse lagsmøtene.

– Det er kjekt at vi kan snakke om tro, lese i Bibelen og be sammen. Det er et fint å vite at man ikke er alene, sier Ohma.

Skal ikke disponere rom til religiøse samlinger

Det begynte da hun i begynnelsen av skoleåret sendte en formell forespørsel til skolen om bruk av rom til kristne lagsmøter, slik de har gjort i flere år.

I år fikk de imidlertid negativt svar. Sogndal kommune har nemlig besluttet at skolens rom ikke skal disponeres til religiøse sammenkomster.

Skolen skal heller ikke formidle informasjon fra ulike trossamfunn, konstateres det i brevet fra skolen til skolelaget, som Dagen har fått tilgang til.

Brevet er signert rektor Gudrun Kjartansdottir. Hun ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagen, men henviser til kommuneledelsen.

Har fått reaksjoner på skolelag

– Vi har konkludert med at samlinger i skoletiden som har religion som bakgrunn og formål kan føre til et skolemiljø som blir ekskluderende, og hindrer lek og sosial læring på tvers av religiøs orientering, sier kommunedirektør Tor-Einar Holvik Skinlo i Sogndal kommune til Dagen.

– Hvorfor er det et problem at elever møtes til en kristen samling på eget initiativ?

– Det er ikke et problem at elevene møtes til en kristen samling. Det som er problematisk er at det hos enkelte elever kan oppleves som diskriminerende og ekskluderende.

Han legger til at det gjelder for alle religioner, og tilsvarende andre grupperinger som kan oppleves ekskluderende.

– Har dere fått reaksjoner på at samlingene kan være ekskluderende?

– Ja, det har vi fått tilbakemeldinger på.

– Var dette reaksjoner på kristne skolelag?

– Det er riktig.

Han påpeker at opplevelsen av ekskludering kan være uuttalt fra skolelaget sin side.

– Det som er ekskluderende er at en del kan opplever at når de ikke deler religionen, så kan de heller ikke dele opplevelsen av samlingen.

– Selv om skolelaget ikke ekskluderer noen?

– Ja. Vi har fått reaksjoner på at en del oppfatter det som ekskluderende.

– Du mener det kan oppleves ekskluderende og krenkende å ha en samling der man snakker om kristen tro?

– Det kommer an på om det oppleves som en samling der ikke alle har mulighet til å delta.

– Selv om det ikke er uttalt?

– Riktig.

Malin (15): – Alle kan være med

Ohma er overrasket over at kommunedirektøren mener lagsmøtet kan være ekskluderende.

– Det synes jeg er veldig rart, fordi vi går rundt i alle klassene og informerer om samlingene og spør om og om noen har lyst å være med. Samlingene er ikke bare for kristne, vi snakker om andre ting og spiller spill også.

– Vi har aldri sagt at noen som ikke er kristne ikke får være med. Det vil være helt feil i med tanke på det vi står for, sier Ohma.

– Kan du forstå at noen synes lagsmøtene kan være ekskluderende?

– Nei, egentlig ikke. De trenger jo ikke å være med om de ikke har lyst, og vi sier alltid at alle kan være med uansett.

Får plakat-forbud – kommunen henviser til app

Skolelaget har også fått beskjed om at de ikke får informere om møtene ved å henge opp plakater på skolen.

Det synes Malin er trist.

– Dette er kjekke aktiviteter som folk ikke får med seg. Det er mange som har lyst til å få vite om hva som skjer, men vi får ikke lov å si noe. Da blir vi stoppet av lærerne, sier Ohma til Dagen.

Kommunedirektøren forsvarer imidlertid plakat-forbudet.

– Vi har en praksis der vi er svært restriktive på det som kan forstås som reklame. Men vi har lagt til rette for at lag og organisasjoner kan dele informasjonen gjennom en egen app, sier Skinlo.

Han sikter til appen «Kva skjer» som Sogndal kommune har laget, som har en oversikt over arrangement i kommunen.

– Er dette en app som ungdomsskoleelevene bruker?

– Det kan jeg ikke svare på, sier kommunedirektøren.

Laget: – En del av en trend

Karl Johan Kjøde, leder i Norges Kristne Skole- og studentungdomslag (NKSS) opplyser at situasjonen i Sogndal ikke er unik.

– Det er en dessverre en del av en trend. Vi ser at både kommuneadministrasjoner og skoleadministrasjoner prøver å komme unna med en type argumentasjon som forutsetter at religion er et problem, sier Kjøde til Dagen.

– Har dere opplevd tilsvarende vedtak i andre kommuner?

– Vi har fått indikasjoner fra et par andre kommuner, men ikke skriftlige brev slik vi har sett i Sogndal.

– Diskriminerende

Han opplyser at skolelag flere steder i landet har opplevd lignende plakatforbud som skolelaget i Balestrand.

– Det er ikke uvanlig for oss, men de aller fleste steder vil likevel ikke tvinge elevene utendørs når de skal snakke om tro, slik det er gjort i Sogndal.

Kjøde er skuffet over argumentasjonen fra kommunedirektøren.

– Dette er ikke bare diskriminerende overfor tenåringene på Sagatun skule, men av alle mennesker med en religiøs overbevisning i kommunen som blir sensurert fordi det finnes folk med motstridende overbevisninger. At han ser ut til å komme unna med slik diskriminering, viser bare hvor langt sekulariseringen av kommune og stat allerede har kommet i Norge, sier Kjøde.

LNU: – Ta unge på alvor

Også Margrete Bjørge Katanasho, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), reagerer på grepet fra Sogndal kommune.

– Barn og unge skal få samles om det de tror på og bryr seg om. Vi mener det er feil at enkelte grupper ikke får møtes på skolen, sier Katanasho til Dagen.

LNU er en paraplyorganisasjon for 102 norske barne- og ungdomsorganisasjoner, deriblant Laget.

Katanasho mener det handler om å ta barn og unge på alvor.

– Organisasjonslivet er for mange er et fristed der de får tillit og rom for å prøve og feile. Det må vi legge til rette for, ikke stenge dørene for.

Hun legger til at de har sett lignende problemstillinger på skoler andre steder i landet, både i forhold til religiøse samlinger, men også politiske ungdomsorganisasjoner.

– Det synes jeg er trist. Vi vet fra Ungdata-undersøkelsene at færre ungdommer trives på skolen. Da må vi i alle fall legge til rette for at barn og unge skal få samles i demokratiske og frivillige fellesskap, sier hun.

Vil ikke legge troen igjen hjemme

På Sagatun håper ungdommene at de igjen kan begynne å møtes i et rom på skolen. Både ungdommer og foreldre har engasjert seg i håp om å få kommunen til å snu. Foreløpig har forsøkene ikke ført fram.

For Malin Ohma handler det likevel ikke bare om hvor de skal få lov til å ha lagsmøter.

– Det handler om at vi skal få være oss selv og bli respektert for vår tro. Nå føler vi at rektor vil at vi skal legge igjen troen vår hjemme, og late som at vi ikke tror på noe når vi er på skolen.

– Det er ikke sånn det fungerer å ha en tro. Det tror ikke jeg skolen helt forstår, legger 15-åringen til.

Inntil videre fortsetter de å møtes på fotballbanen i storefri, også når det begynner å gå mot vinter.

– Hva gjør dere når vinteren kommer?

– Da må vi kle oss bedre, sier Ohma.