– Komplett uforståelig å utsette unge mennesker for The Send

«De skråsikre appellene på The Send rommer ikke menneskelivet og kan i verste fall virke dehumaniserende for den som prøver å etterleve dem. Skråsikkerhet gir ikke rom for å tvile eller for å utforske hvem jeg er, hva livet er og hvem Gud er i mitt liv», skriver Vigdel i en kronikk i Aftenbladet, men også på dagen.no.

Som å komme inn i en tidsmaskin

Vigdel er diakon og stipendiat ved VID Vitenskapelige Høyskole. Han var involvert i Jesus Revolution på tidlig 2000-tall og senere i debatten rundt Frelst.

Nå skriver han på en doktorgrad i diakoni hvor han har intervjuet 16 personer som har erfart åndelig maktmisbruk i en pentekostal kontekst i Norge.

Arrangementet i Stavanger samlet 1600 til bønn, lovsang og misjon, blant dem flere kirkefremmede. Vigdel beskriver det som å «komme inn i en tidsmaskin» der han var tilbake til appellene på slutten av 90-tallet.

– Det var en underlig opplevelse der man kjører på med appeller. Jeg kunne sikkert ha skrevet fire-fem kronikker i etterkant, sier han til Dagen.

Håpet er at innlegget han har skrevet kan skape debatt. Det ser det ut til at han har lykkes med.

– Ungdom kan trenge The Send

Vidar Mæland Bakke, pastor i Bymenigheten i Sandnes, er en av dem som har kommentert innlegget i etterkant. Han skriver på Facebook at han er enig med Vigdel i at livet er sammensatt og komplisert.

«Dette er jeg sikker på at alle de førti menighets- og misjonslederne som sto bak dette arrangementet også kan skrive under på. Min frimodige påstand er at det er nettopp derfor en god del av ungdommene iblant oss kan trenge The Send,» skriver han.

Bakke legger til at han opplever Vigdels kronikk som en «voldsom reaksjon».

– Det kan kjennes som om vi har vært til stede på to helt forskjellige arrangementer, sier han.

Vigdel sier på sin side at det på mange måter var fint å være der. Han elsker lovsang, og han liker å møte mennesker. Under arrangementet fikk han luftet både gode og kritiske tanker.

Hans kritikk handler i hovedsak om det han opplever som et sort-hvitt-budskap.

Muslimske Tahani (17) ble møtt med applaus av 1600 deltakere på The Send

«Alt eller ingenting-Jesus»

«En alt- eller ingenting-Jesus er ikke en god Jesus å leve med. For livet er ikke svart eller hvitt, det er sammensatt og komplisert, vi føler ikke én ting, men mange. Vi er ikke på plass, vi er underveis. Vi er uferdige, og vi famler, vi tviler og det er greit. For vi er mennesker,» skriver Vigdel.

– Kan vi ikke ha tillit til at de som var der har oppøvd en kritisk sans og kan skille mellom det som er bra og ikke fullt så bra?

– Jeg var selv under mye sånn forkynnelse da jeg var ung. Jeg var ikke kritisk da. Det var attraktivt med absolutter, for man er mer sort-hvitt som ung. Men vi som vet bedre, vi voksne, gjør unge en bjørnetjeneste ved å kommunisere det kristne budskapet på den måten. I en ramme av absolutter er man villig til å ofre det indre kompasset, sier Vigdel til Dagen.

– Reiser en viktig debatt

Vidar Mæland Bakke er opptatt av å forstå kritikken Hans Eskil Vigdel kommer med. Han mener at han reiser en viktig debatt.

– Jeg liker hans analytiske doktorgradstilnærming, men da kunne jeg også ønsket at han beskrev arrangementet mer i sin bredde. Kritikken blir rett og slett for ensidig, sier Bakke.

Flere av budskapene som Vigdel løfter fram, reagerte han på selv.

– Min opplevelse var at flere av de norske bidragsyterne hadde en mer lavmælt, nyansert måte å snakke om at vi er ulike, og at troen og tjenesten skal få komme til uttrykk på ulike måter.

Åpnet The Send med bønn om vekkelse: – Vi kan se resultater i tiår fremover

Misjonskonferanser ble viktige

Bakke forteller at han ikke har den samme skepsisen til slike store arrangement, kanskje fordi han har opplevd at misjonskonferanser ble viktige for sitt eget valg.

– Det var noe av grunnen til at jeg ønsket å være med på The Send, og at det også kan være en arena for Den norske kirke til å utfordre til kall og tjeneste og klassisk evangelisk forkynnelse i vår tid, sier Bakke.

Suggererende

Vigdel forteller at han snakket med flere kristne ledere som ga han rett i noe av kritikken, men som pekte på at The Send bare er et enkeltarrangement for å skape engasjement, og at det er menighetenes oppgave å følge opp i etterkant.

– Man tenker at målet helliger middelet, men livet handler om mer enn å gjøre gode ting, sier Vigdel.

Avslutningen, der deltakerne blir oppfordret til å løfte skoene som et tegn på overgivelse, opplevde han som suggererende.

– Det er en gåte hvordan bredden av frikirkeligheten kan tenke at dette er bra, sier han.

– Sagt i en annen tid

– Kunne du skrevet det samme innlegget etter en av Jesus sine taler?

– Jesu ord om etterfølgelse ble sagt inn i en annen tid. Han ba disiplene om å gi alt. Men jeg tror ikke vi kan skape en sånn direkte overføring fra den konteksten til i dag. Vi kan ikke forkynne at fordi disiplene forlot alt og fulgte Jesus, så skal vi gjøre det på samme måte.

Vigdel omtaler den kristne kirke som et misjonalt fellesskap, men sier at vi skal vokte oss vel for å presse enkeltpersoner.

– Husk at vi har en helt annen forståelse av psykiske helse i dag. Vi kristne tror at Jesus var Gud da, og at Jesus er Gud i dag. Vi trenger ikke tenke at vi må beskytte Gud, han klarer seg. Å sammenligne Jesus på talerstolen med The send-talerne er jo å ta bort hele mysteriet ved Jesus. Det er en massiv vesensforskjell som glipper her. Når folk på The Send snakker, er det mennesker, men når Jesus snakker, er det Gud, sier Vigdel.

Mer jordnær teologi

En del av kritikken mot The Send ble arrangert i Oslo for første gang i fjor sommer, var at det var et «utenlandsk konsept» med mange utenlandske forkynnere. Nå mener Bakke at det har blitt sterkere forankret i en mer jordnær teologi.

– Men slike konferanser er ikke nødvendigvis for alle, og oppfølgingen etterpå er helt avgjørende, sier Bakke

I etterkant av helgens arrangement har han snakket med flere unge om deres opplevelse.

– Selv om det utvalget jeg har snakket med kanskje ikke representerer alle, er det påfallende hvor annerledes de snakker om det de har vært på enn Vigdel, sier han.