Kompromiss om Syria-flyktningene
Færre flyktninger enn ønsket, men et bredt politisk samarbeid. Det ble resultatet etter det langvarige spillet om Syria-flyktningene.
Norge skal ta imot 2.000 kvoteflyktninger fra Syria i år, og 3.000 neste år og i 2017. Det er hovedpunktet i avtalen som Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne la fram onsdag.
– Hvis andre land i vår situasjon legger seg på samme linje, har FN kommet langt i å nå sitt mål, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre
Annonse
Norge øker også bevilgningene til hjelpearbeid i nærområdene. I år skal det totalt bevilges 1,25 milliarder kroner, et beløp som økes til 1,5 milliarder kroner i 2016.
Kritiske
Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp er imidlertid svært kritiske.
– Avtalen er et skritt i riktig retning. Vi er glade for at flere syrere nå får beskyttelse, men mener det er for lite og for sent. Katastrofen er nå, og personer som har behov for beskyttelse, kan ikke vente tre år, sier flyktningrådgiver Thale Skybak i Redd Barna.
– Vi skal gi flyktningene et verdig liv. Da må vi først få på plass noen grunnleggende strukturer, sier Støre til NTB. Han understreker at avtalen innebærer et langt løp.
– Vi skal ha evalueringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 og 2018 og vi skal vurdere kommunenes evne til å bosette flyktningene, sier han.
– Går for tregt
KrF-leder Knut Arild Hareide advarer mot å tro at situasjonen vil bedre seg i Syria med det første.
Annonse
– Det er ingen grunn til å tro at dette vil være en kortvarig krise, sier Hareide til NTB. Han kaller avtalen både ambisiøs og krevende, ikke minst fordi ikke en eneste av de 1.500 flyktningene fra Syria som Norge allerede har sagt ja til, ennå har kommet til landet.
– Dette går for tregt, fastslår Hareide.
Venstre-leder Trine Skei Grande kaller avtalen «et taktskifte i flyktningpolitikken».
– Det er en helt annen holdning hos det store flertallet i Stortinget. Dette er en stor nasjonal dugnad, sier hun.
– Masse forbehold
Både Frp og SV trakk seg fra forhandlingene – av stikk motsatte grunner: Frp mener det er bedre å bruke pengene på å hjelpe flyktninger i nærområdene, mens SV mener at det opprinnelige tallet på 10.000 flyktninger i realiteten er halvert.
– Dette ville vi ikke være med på, sier Lysbakken til NTB.
Frp-leder Siv Jensen og hennes nestleder Per Sandberg kaller avtalen uklar og «stappfull av forbehold».
Annonse
– Vi har vært helt klare på hva vi mener om dette. Vårt landsmøte sa klart fra at det er uaktuelt å ta imot flere kvoteflyktninger, så vi mener selvsagt at dette ikke er en god avtale, sier Jensen.
Frp-lederen er ikke villig til å si noe umiddelbart om hva avtalen vil ha å si for samarbeidet i regjeringen.
– Problemet med avtalen er at det er vanskelig å få klarhet i hva den egentlig innebærer. Det er mange forbehold som jeg mener avtalepartnerne må bringe klarhet i, sier hun.
Invitt til kommunene
De seks partiene som samlet seg om avtalen inviterer kommunene til å være med på det de omtaler som en dugnad for Syria-flyktningene, og gir dem en gulrot i form av 50 millioner i ekstrabevilgninger. I tillegg kommer 30 millioner kroner via Husbanken.
Men kommunenes interesseorganisasjon KS tror gulrota er i minste laget til å ha noen særlig effekt.
– Det er avgjørende at politisk engasjement blir kombinert med rammebetingelser som gjør bosetting mulig, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.
