Kongelig besøk da jødene feiret sitt andre hjem

Det er stille i synagogen. Store og små står i benkeradene og ser forventningsfullt mot de store tredørene.

Den jødiske menigheten er i ferd med å starte feiringen av synagogens hundreårsjubileum, og nå mangler bare kongen.

Synagoge i 100 – håpets hus

100 år med jødisk liv

I det kong Harald og kronprins Haakon går inn begynner koret å synge.

De minste barna på galleriet reiser seg i benkeradene i håp om å få øye på Hans majestet før han setter seg på første rad ved siden av kronprinsen.

Rabbiner Joav Melchior og Tali Preminger står foran forsamlingen for å ønske velkommen.

Rommet, som har rommet hundre år med jødisk liv, er helt fullt.

Skyting, tagging og stein

Styreleder i Det Mosaiske Trossamfund, Ronen Bahar, er blant dem som taler til forsamlingen.

– Synagogen har stått gjennom vind og regn, skyting, tagging og stein, sier han og legger til:

– Synagogen i Oslo har i over 100 år vært en sirkel av liv og er midtpunktet av jødisk liv i Norge. Det er stort at vi endelig kan markere dette ordentlig, fortsetter han.

Synagogen i Bergstien åpnet i 1920 og fylte 100 år i fjor, men feiringen ble utsatt på grunn av pandemien.

Gudshuset i Oslo er det første ikke-kristelige gudshuset som er bygget i Norge.

– Vår synagoge overlevde krigen og ble gjenåpnet fredag 31. august 1945 av kronprins Olav, sier Harry Rødner og henvender seg til Kong Harald på første rad:

– Kong Harald husker kanskje middagen med besteforeldrene samme dag hvor han fikk gaver fra Sverige. Da var kongen åtte år gammel.

Flere ganger i løpet av markeringen ble det tatt fram hvor viktig kongehuset er for den jødiske minoriteten. Flere la vekt på at det betydde mye at kongen og kronsprinsen deltok på markeringen.

– Kongehuset har i mange år vist et spesielt varmt forhold og interesse for alle minoriteter, ikke minst Det Mosaistiske Trossamfund. Det er gjensidig fra oss til kongehuset, sa overrrabiner Michael Melchior under sin hovedtale.

Andre hjem

Flere i den jødiske forsamlingen beskrev gudshuset som sitt andre hjem.

Eliana Hercz var også med å fortelle om synagogens betydning.

– I går så jeg filmen «Den største forbrytelsen». Jeg kjenner jeg blir preget av å snakke om det, men etterpå pustet jeg ut og kjente at det var godt jeg skulle komme hit til synagogen i dag for å feire 100 år, sier hun.

Markerte 100 år med synagoge i Oslo: – Det var veldig emosjonelt

Under krigen ble flere av de norske jødene deportert og drept. Mange av dem som var samlet i synagogen mistet flere familiemedlemmer under Holocaust.

– Vi har reist oss igjen, sier Hercz.

Ro og fellesskap

Hun beskriver synagogen som et sted der hun finner ro, fellesskap og rom til å dele tanker og følelser så man ikke kjenner seg alene.

– Dette er et sted hvor jeg kan lade opp slik at jeg orker å være jøde der ute. Synagogen sikrer jødisk liv og jeg håper den står i mange hundre år til, sa hun.

Overrakte jødisk bønnebok

I løpet av programmet fikk Kong Harald og kronprins Haakon overlevert den nye norske bønneboken Siddur. Den inneholder alle jødiske bønner for første gang på norsk.

Yvonne Needlestone overrakte boken til kongen. Hun er barnebarnet til Robert Savosnick, en av få nordmennene som overlevde dødsleiren Auschwitz.

– Jeg har jobbet med oversettelsen av boken siden 2009. Nå var den endelig ferdig og det sammenfalt med hundreårsjubileet og at kongen kom på besøk, sa en rørt Needlestone til Dagen etter markeringen.

«Donau»

Bønneboken inneholder blant annet velsignelser, daglige bønner, bordbønn og «alt en trenger for å leve et jødisk liv på norsk».

Needlestones morfar ble deportert med «Donau» 26. november 1942 sammen med sin far Ernest, som ble drept i Auschwitz. Hun sier november alltid er en spesiell tid på året.

Afghanistans siste jøde blir værende

– På 50 års markeringen for frigjøringen i Auschwitz fikk morfar overrekke boken han hadde skrevet om sine opplevelser under krigen til kongen. Å få fortsette den tradisjonen i dag med en bok som ikke handler om krigen, men som handler om vårt liv og hvordan vi kan leve ut våre jødiske tradisjoner i Norge, på norsk, er veldig stort … Jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive det, sier hun.

– Levende synagoge

Reneé Esther Pleuly er oppvokst i synagogen. Hun står på galleriet og beskriver markeringen som «rørende».

– Det å se at det er en levende synagoge det er helt fantastisk. Så er vi veldig takknemlig for at vi er en del av storsamfunnet og at det også blir belyst gjennom en slik seremoni som dette, sier hun.

Etablerer jødisk forening i Bergen

– Hva betyr det å se alle som har kommet i dag for å feire synagogen?

– Det er utrolig flott. Det er morsomt å ta folk inn i vår synagoge og at vi kan dele dette med andre enn bare jøder, sier hun glad.

– En stor dag

Anne Sender er nestleder i menigheten og tidligere forstander i synagogen. Hun er svært begeistret etter torsdagens feiring.

– Det har vært en helt utrolig flott og stor dag. Jeg er superfornøyd. Jeg ble rørt flere ganger av talene og den inderligheten som jeg tror vi klarte å formidle.

Zoom-møte med kronprinsen

Sender forteller at kronprinsen tok kontakt med synagogen på den digitale videotjenesten Zoom under pandemien.

– Han kontaktet alle tros- og livssynssamfunnene for å spørre hvordan vi hadde det og hvordan det går med oss. De er oppriktig interessert og de forstår hvor viktig synagogen er for oss, fordi de er glad i sin egen kirke, sier hun.

Holdt på å dø ut

Den tidligere forstanderen understreker at det ikke er en selvfølge at synagogen i dag var fylt til randen av festglade deltagere.

– På 1970-tallet var synagogen i ferd med å dø ut. Da kom det fire eldre menn på en fredag og fem på en lørdag til sabbatsgudstjeneste.

Planlegger besøk til Emiratenes jøder

Tiltredelsen av en ny, moderne forstander ble ifølge Sender helt avgjørende for synagogen.

– Det var en person som vi kunne snakke med, og som gjorde oss relevante for de unge, sier hun.

– Aldri vært her før

Blant gjestene under feiringen var også tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp).

– Hva synes du om å være her i dag?

– Det var veldig kjekt. En flott seremoni med historiske taler og vitnesbyrd. Jeg har aldri vært her før. Det var nytt og en stor opplevelse, sier Toppe.

Reagerer på nazi-demonstrasjon ved synagoge i Oslo under jødisk høytid

– I forrige uke sa Monica Csango til Dagen at det kanskje ikke ville være noen jøder igjen i Norge om noen tiår fordi de er en presset minoritet. Hva vil regjeringen gjøre for å bevare det jødiske samfunnet i Norge?

– Vi ønsker et livssynsåpent samfunn. At alle skal kunne praktisere sin tro og at det skal være respekt og toleranse i samfunnet. Det er hele målsettingen med livssynspolitikken. Det vil vil gjøre på ulike måter med finansiering og tilrettelegging. Jeg håper det aldri vil skje at det jødiske miljøet forsvinner, sier Toppe.