Kongen skal krones i gudstjeneste: – Dette blir et større og større problem for kirken

Church of England er en selvfølgelig del av den nasjonale, britiske offentligheten. Når kong Charles 6. mai ankommer Westminster Abbey i en forgylt vogn trukket av sju hester, spiller kirken en helt sentral rolle i det som trolig blir en folkefest på linje med et kongelig bryllup.

– En ordinasjon, kaller Tor B. Jørgensen det som skjer i London om tre uker.

Gjennom hele sitt voksne liv har han hatt et nært forhold til Storbritannia og engelsk kirkeliv. Den tidligere biskopen i Sør-Hålogaland har siden 2019 vært biskop for Den lutherske kirke i England.

Han minner om at den engelske kirkes offisielle framtoning er mye sterkere enn det vi er vant til i Norge.

Egen bønnebok

I forkant av kroningen har Den engelske kirke utgitt en liten bønnebok, hvor folket kan få hjelp til å be daglige bønner fra påskedag og fram til selve kroningen.

Bønnene er ledsaget av korte tekster med daglige temaer og refleksjoner, hvor ikke minst Jesu liv trekkes fram som et forbilde for tjenersinn og god ledelse.

At kirken oppfordrer til bønn for kongen gjennom en egen bønnebok, er en del av et mønster hvor kirken spiller en helt sentral rolle i kroningen, ifølge Jørgensen.

– Alle uttrykk for kirkens relasjon til kongehuset må tolkes som uttrykk for at man bekrefter sin posisjon som det etablerte kirkesamfunnet, sier han.

Noe av denne tette forbindelsen fikk den norske biskopen selv oppleve som økumenisk gjest ved dronning Elizabeths 70-årsjubileum som monark i fjor sommer.

– Vi så det samme i begravelsen hennes. Den ble en åndelig manifestasjon som norske kommentatorer kanskje ikke helt forsto rekkevidden av, antyder han.

Jørgensen er overbevist om at lederne i Church of England har et sterkt behov for å vise at kroningen er en åndelig størrelse. Noe av dette opplevde han ved selvsyn under et økumenisk møte nylig. Erkebiskopen av Canterbury, Justin Welby, orienterte om kroningsseremonien.

– Programmet for denne dagen framstår som en manifestasjon av ønsket om å være en nasjonal, åndelig kirke som hegner om monarken og som er med på å åndeliggjøre monarkens virke. Det er de veldig bevisst på, sier han.

Mener sammenblandingen er uheldig

Kroningen er en kirkelig seremoni, en gudstjeneste, med salvingen som et høydepunkt. Den skjer skjult for offentligheten bak et forheng. Kongen tar av seg sine ytre plagg og blir salvet av erkebiskopen av Canterbury både på armer, bryst og hode.

– Det er bibelske referanser og forbønn inkludert i dette, forklarer Jørgensen.

Kongen blir iført en egen kroningsdrakt, før forhenget blir tatt til side og han får kronen satt på hodet av erkebiskop og den ledende presten i Westminster Abbey.

Kongen får sine regalier. Dronningen får så sin krone.

– Det har vært vanlig at kongen får en egen bibel, og det skjer tidlig i gudstjenesten og er knyttet til eden han avlegger om å følge landets lover og tradisjoner og være troens forsvarer. Her tror jeg det også vil være en mer inkluderende økumenisk og dialogorientert formulering. Etter mitt skjønn er kroningen for en opphøyet ordinasjonshandling å regne, sier Jørgensen.

– Hva tenker du som luthersk teolog og biskop om dette?

– Ideologisk er vi på mange måter tilbake i enevoldstiden. Rent prinsipielt mener jeg dette er en sammenblanding av regimentene mellom konge, folk og kirke, som jeg tror vil komme til å bli et større og større problem for kirken, svarer Jørgensen.

Underbuksehumor

Han har registrert at det finnes en del underbuksehumor ikke minst knyttet til den skjulte avkledningen og påkledningen.

– Det er lettere å fleipe med det som skjer i en overdådig og anakronistisk kroningsseremoni enn med en begravelse slik tilfellet var med dronning Elizabeths gravferdsseremoni, konstaterer den norske biskopen.

I Norge fant den første kongekroningen sted i Bergen i 1163. Da ble Magnus Erlingsson kronet til Norges konge. Siste kroning skjedde i Nidarosdomen i 1905. Kong Haakon VII og dronning Maud ble kronet av biskopene i Nidaros og Oslo.

Tre år senere forsvant kroningen ut av grunnloven. Kong Olav og kong Harald og dronning Sonja måtte nøye seg med en signingsgudstjeneste i Nidarosdomen da de startet sine kongelige gjerninger.

– Det tydeligste uttrykket

Jørgensen sier at en slik svekkelse av relasjonen mellom kongehus og kirke er utenkelig i Storbritannia, selv om landet er det eneste som holder seg med en slik seremoni.

– De kan ikke ta vekk kroningen av en monark uten at det skjer en helt grunnleggende endring i forholdet mellom kirke og stat. Det tydeligste uttrykket for dette forholdet er kanskje nettopp kroningen, understreker Jørgensen.

Han er overbevist om at kroningen vil ha en sterk forankring i det britiske folk.

– Gatene kommer til å bli fylt opp av folk, og kroningen vil framstå som nok et uttrykk for det engelske folks sterke forhold til det faste og stabile, resonnerer han.

– Hvor sterk åndelig forankring har en kroningsgudstjeneste i dag?

– Tar du kirken vekk fra kroningen, må du forandre hele det fundamentale konseptet. En sekulær innsettelse av kongen vil ikke ha noen bred oppslutning, i hvert fall ikke i dag, svarer han.

Bønnekampanjen for kong Charles startet påskedag og varer i fire uker. Tor B. Jørgensen tror bønneboken kommer til å bli flittig brukt – ikke minst i kirkene og deres daglige bønnerytme.

– Slik bønnelivet fungerer i Den engelske kirke, er jeg helt sikker på at det vil være en del av viktig del av liturgien foran kroningen, sier han.

Kritiserer gjerne regjeringen

Jørgensen understreker at den engelske statskirkeordningen ikke forhindrer kirken i å kritisere den til enhver tid sittende regjering. Biskopene som har plass i Overhuset i egenskap av «åndelige lorder» tar jevnlig regjeringen i skole når de opplever at asylpolitikk og skattepolitikk favoriserer de rike.

– Men det truer ikke kirkens plass som etablert kirke nettopp på grunn av den sterke koblingen mot kongehuset, sier Tor B. Jørgensen.