Kongshaug-rektor utelukker ikke å legge ned musikklinjen – skylder på Tonje Brenna
Rektor Henning Iversen mener kunnskapsministeren har vist at hun «ikke vil ha» kristne internatskoler.
Høylytt sang kan høres gjennom veggene til øvingsrom 1 på Kongshaug Musikkgymnas i Bjørnafjorden kommune utenfor Bergen.
– Nå må du huske å ha en skikkelig brei Øst-Londonsk dialekt, nærmest roper musikklærer Tore Kloster mens han hamrer løs på pianoet.
Elev Mira Paasche trøkker til når hun synger sangen «Just You Wait» fra musikal-klassikeren «My Fair Lady».
Det er første gang de øver på sangen, og det går litt i ball i enkelte partier i de raske versene.
– Kan vi høre den en gang, spør Mira.
Tore drar opp mobilen og spiller den av på Spotify. Det er en sprakende grammofon-versjon fremført av Audrey Hepburn.
Mira nikker og nynner lavt mens hun lytter.
Når de spiller den en gang til, går det bedre.
Mistet støtte
Undervisningssituasjoner som denne står i fare for å bli kuttet på Kongshaug.
Skolen har 127 elever og er eid av Misjonssambandet.
Siden 2001 har skolen fått et ekstra tilskudd, som utgjør cirka 20 prosent av den totale statsstøtten, for å tilby elevene individuell undervisning i sang og instrumenter.
I forrige skoleår utgjorde dette 4,3 millioner kroner.
Da Ap/Sp-regjeringen la frem statsbudsjettet for 2023 i fjor høst, var tilskuddet derimot borte.
Det kom heller ikke tilbake i revidert budsjett til våren.
– Jeg mener nok vi har vært for rause med disse skolene, uttalte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til VG, da kuttet ble kjent.
Går mot store underskudd
Rektor Henning Iversen forteller at målet nå er å bite tennene sammen frem til et eventuelt regjeringsskifte i 2025.
Fjoråret endte av ulike grunner med et underskudd på 1,6 millioner kroner – og skolen er på god vei mot et enda større underskudd i år.
Han mener situasjonen er dramatisk.
– Det er avgjørende at vi får dette «ene-time-tilskuddet» hvis vi skal drive med musikk, sier Iversen.
Han understreker at de ikke har planer om å legge ned musikklinjen de neste to årene, men at det er usikkert hva som vil skje etter det.
Det siste året har skolen brukt mye tid og ressurser på lobbyvirksomhet for å overbevise politikerne om at de fortjener støtten.
Utelukker ikke nedleggelse
I desember besøkte også kunnskapsminister Tonje Brenna skolen.
Hun reiste uten å ha gitt noen løfter om at støtten ville komme tilbake.
– Dere er ikke garantert et regjeringsskifte om to år. Kan det bli aktuelt å legge ned musikklinjen hvis denne situasjonen blir langvarig?
– Vi kan ikke drive skolen slik vi driver den i dag, uten dette tilskuddet. Hvis vi ikke får det tilbake, så må vi drive skolen på en annen måte enn vi gjør i dag.
– Hvordan det eventuelt skal gjøres ønsker jeg ikke å forskuttere. Nå har alle på Kongshaug fullt fokus på at vi skal klare oss gjennom denne stormen, selv om vi vil pådra oss store underskudd.
Les svaret fra Kunnskapsdepartementet i bunnen av saken.
– Veldig teit
Mira Paasche er tydelig på at den skreddersydde undervisningen har gjort henne til en bedre sanger.
– Sang er veldig individuelt. Det er en grunn til at det er én-til-én-undervisning på musikk. Derfor er det veldig teit om det blir bort, sier Paasche.
Hun trekker særlig frem evnen til å kommunisere i sangen, som noe hun har forbedret på Kongshaug.
Det har vært en spent stemning blant elevene etter at kuttet ble kjent i fjor.
– I starten var det utenkelig at de kunne ta fra oss støtten. Jeg forstår at det er en privatskole, og jeg kan forstå grunnen til å begrense privatskoler. Men samtidig så har vi ikke nok privatskoler og friskoler i Norge, til at det er et problem.
Mange har ikke et tilbud
Andreklassingen kommer fra Rørvik i Trøndelag, og er dermed en av dem som har reist langt for å gå på skolen.
Hun forteller at det ikke er noe godt tilbud i hjemfylke for unge som ønsker å videreutvikle seg som musikere.
Det nærmeste var fem timer unna.
– Kongshaug er en skole som tar imot folk fra hele landet. Vi har folk fra Svalbard her, forteller hun.
Lærere frykter for jobben
Lærer Tore Kloster forklarer at den individuelle undervisningen har en stor verdi for elevene.
– Jeg driver både med individuell undervisning og gruppeundervisning, og jeg tenker at det er en vekselvirkning som er essensen. Å starte band og grupper kan gjøre det billigere å drive, men du kan ikke si til en gruppe hva de skal gjøre. Det er ikke som å trykke på en knapp, sier Kloster.
Dersom skolen må legge om driften og droppe musikklinjen, står stillingen hans i fare for å bli borte.
– Er du redd for å miste jobben din?
– Ja, selvfølgelig. Jeg er relativt nyansatt og jobber med et fag som blir berørt, så hvis skolen skal overleve og mister tilbudet, så vil sånne som jeg være de første som må gå. Så det er det som er problemet her.
– Taler med to tunger
Rektor Iversen er skuffet over Brenna.
– Hun taler med to tunger. Hun sier at hun vil ha mangfold i skolen, men vi opplever at de egentlig ikke vil ha oss. De gjør det så vanskelig for oss som de bare kan, sier rektoren.
– Hvordan oppleves det?
– Først og fremst blir jeg opprørt på elevenes vegne. Brenna var her og hilste på elevene og fikk sett de i aksjon. Hun var begeistret over skolen og elevene og uttrykte forståelse for at dette er penger som vi trenger for å drive musikklinjen.
Iversen mener departementet opptrer «historieløst og kunnskapsløst».
– Det er vanskelig å forstå, men her trumfer prinsipper og ideologi utdanningen til mer enn 120 elever og mange arbeidsplasser.
Han understreker at skolen har et godt miljø og gode faglige resultater.
– Det er ikke til å forstå at kunnskapsministeren med tilsynelatende lett hjerte vil ta dette fra oss, sier Iversen.
– Må tilpasse driften
Fredag 6. oktober kommer konklusjonen på om skolen får støtten tilbake. Da skal regjeringen legge frem statsbudsjettet for 2024.
Dagen har forelagt Kunnskapsdepartementet Iversens kommentarer og stilt flere spørsmål til Brenna.
Statssekretær Kjetil Vevle skriver i en generell kommentar at regjeringen ikke har foreslått endringer i det ordinære tilskuddet.
«Regjeringen har ikke foreslått eller gjort endringer i hvordan utmålingen av det ordinære driftstilskuddet skjer, og det er forventet at skolene tilpasser aktiviteten etter det ordinære driftstilskuddet og skolepengene de får», skriver Vevle i en e-post.