– Konservative kristne i Norge blir skviset fra alle kanter

Denne uken er Isaksen gjest i Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Der snakker arbeids- og sosialministeren blant annet om kristendommens plass i det norske samfunnet og om sin nye bok «Hva er konservatisme?».

Du kan lytte til podkasten her (eller der du vanligvis lytter til podkast):

«Konservativ» som skjellsord

Noen av motsetningene i årets valgkamp avspeiler ifølge Isaksen forskjellen på konservative og progressive idealer. Likevel legger han ikke skjul på at ordet konservativ har en negativ klang for nordmenn flest.

– Jeg har bare hørt det brukt i positiv forstand når man snakker om investeringsstrategier, sier han.

Inntrykket hans er at merkelappen «konservativ» ellers brukes om mennesker som vil stoppe verden og hoppe av utviklingen. Da kan det gjelde alt fra konservative kommunister i Kina til «prestestyret» i Iran.

Motpol til utopi

Det mener Isaksen er sterkt misvisende når man snakker om dette som en vestlig åndstradisjon.

– Konservatisme handler ikke om å forsøke å stanse tiden, men om å håndtere endring, sier han.

Da er man opptatt av å respektere prinsipper som individets frihet, familien som grunnleggende enhet, eiendomsrett, frie institusjoner og begrenset statlig inngripen.

– Det er noe å ta vare på fra vår historie, og mange vil også si evige verdier, påpeker han.

Motpolen er utopismen som er villig til å bruke tvang og makt for å skape paradis på jord, enten i religiøs eller politisk utgave.

Mer inngripende stat

– En del konservative er bekymret for at familiene og de mindre fellesskapene blir mer og mer prisgitt det offentliges velvilje. Er det en bekymring du forstår?

– Ja, det er en bekymring som jeg forstår, sier Røe Isaksen.

Han legger likevel til at han mener samspillet mellom statlig finansiering av frivillige organisasjoner også har en verdi.

– Men staten griper i dag inn på områder som vi tidligere tenkte åpenbart var forbeholdt privatlivet. En form for skepsis til den altomfattende stat er for meg en viktig del av konservativ tenkning, sier han.

Press mot friskoler

Han forstår dem som er urolige for at det skal bli vanskeligere å drive religiøst basert friskoler.

– Jeg ville nok delt den bekymringen, sier Isaksen.

Han understreker at han fortsatt ønsker et Norge preget av høy grad av kontakt mellom forskjellige grupper og ikke en serie parallellsamfunn.

– Samtidig har vi hatt pustehull for grupperinger som ikke kan passe inn, sier han og viser til friskoler og lærerutdanning med kristent verdigrunnlag.

– Vi ser at dette gradvis uthules, kanskje først og fremst av kravet om at alle skal være verdiliberale, sier han.

Han viser blant annet til at offentlige skoler i Oslo har nektet å ta imot praksisstudenter fra NLA Høgskolen på grunn av høgskolens verdidokument.

– Skviset fra alle kanter

Isaksen er han bekymret hvis alle undergrupper må tilpasse seg flertallets verdier for å få drive institusjoner.

– Det er dypt problematisk fra et konservativt, men også et liberalt, ståsted, sier han.

Han ser dette i et større bilde.

– Konservative kristne i Norge blir skviset fra alle kanter, sier han.

Forsvarer ekteskapslov

– Hva legger du konkret i at konservative kristne blir skviset?

– Én ting er at verdinormene har svingt veldig de siste 30 årene. Mye av det mener jeg er positivt, sier han.

I boken bruker han en ekteskapslov som også omfatter likekjønnede par, som et eksempel på en endring han mener kan forsvares fra et konservativt ståsted. Han er klar over at andre konservative vil være uenige i dette.

Svekket trosfrihet

For konservative kristne mener han det ikke bare er blitt tøffere å stå for dette i samfunnsdebatten.

– Det er også angrep på muligheten til å være den typen troende i egne organisasjoner, menigheter og trossamfunn, sier han.

Trusler om kutt i støtte til organisasjoner som har et slikt verdigrunnlag, ser han som forsøk på en liberal uniformering av samfunnet.

– Jeg mener det er med på å svekke grunnleggende ting som religionsfrihet, samvittighetsfrihet og innenfor rimelige rammer å kunne velge oppdragelse for sine barn, sier han.

Kristen kulturkraft

Isaksen har for flere år siden fortalt om, også i Dagen, at han mistet sin personlige kristne tro som ung voksen.

– Selv om færre nordmenn kaller seg personlig kristne, lever vi i et samfunn hvor kristendommen som kulturkraft er ekstremt sterkt, sier han.

Samtidig merker han at kulturklimaet endrer seg.

– Vi lever i en forvitringens tid, sier han.

Det gjør at han mener for eksempel menneskeverdet ikke er så uangripelig som man tidligere har trodd.