NESTLEDER: Tomas Moltu er nestleder i Konservativt, som i fjor skiftet navn fra Partiet De Kristne.

Konservativt samles til landsmøte – går til kamp mot EØS, Rosa Kompetanse og «woke-ideologi»

Både Konservativt og Partiet Sentrum samles til landsmøter denne helgen. Konservativt får drahjelp av en KrF-politiker.

Publisert Sist oppdatert

– La meg si det sånn: den som ikke er der, går glipp av noe, sier nestleder Tomas Moltu i Konservativt (tidl. Partiet De Kristne) engasjert til Dagen.

Denne helgen samles partiet til landsmøte i Bergen.

Der går de blant annet til kamp mot det de kaller «radikal kjønnsideologi».

Rosa Kompetanse-motstand som kjernesak

Moltu forteller at Konservativt skal kjempe for å kutte støtten til Rosa Kompetanse, som er Foreningen Fris arbeid rettet mot ansatte i skoler og barnehager, i et hvert kommunestyre de kommer inn i.

– Vi mener at Rosa Kompetanse ikke har noe i skoler og barnehager å gjøre, og at det ikke skal finansieres av skattepenger.

PDK: Partiet De Kristne sin valgbod i Oslo under valgkampen i 2017. I år stiller de for første gang til valg under navnet Konservativt.

Rosa Kompetanse får i dag tilskudd over statsbudsjettet, men enkelte kommuner bidrar også med eget tilskudd.

– Jeg kan ikke svare på hvor mye penger som går fra kommunene, men vi setter som føring at dette skal strykes fra offentlig finansiering, sier Moltu.

Inviterer KrF-politiker

Konservativt-politiker Kjell Skartveit og KrF-politiker Truls Olufsen-Mehus skal holde innlegg om temaet.

– Dere har invitert en KrF-politiker for å snakke om dette?

– Ja, han er god på dette. KrF inviterer ham ikke til noe som helst, men vi gjør det.

Olufsen-Mehus har vært en omstridt skikkelse i KrF, og enkelte har tatt til orde for at han passer bedre inn i Konservativt.

OMSTRIDT: Truls Olufsen-Mehus var inntil i fjor fylkesleder i Troms og Finnmark KrF.

I fjor mistet han posisjonen som fylkesleder i Troms og Finnmark KrF.

Går mot ja til kjernekraft

I tillegg skal landsmøtet til Konservativt diskutere energipolitikk. Partiet flagger blant annet motstand mot EUs energibyrå Acer.

– Vi har hele tiden sagt at vår tilknytning til EU og Acer ville bli et problem, og nå erfarer hele Norge konsekvensene at strømprisen har vært utenfor norsk kontroll, sier Moltu, og legger til at partiet vil si opp hele EØS-avtalen.

Partiet skal også diskutere kjernekraft. Det er ikke fattet noe vedtak, men partiet går mot å åpne opp for kjernekraft, opplyser Moltu.

Dermed kan de følge etter KrF, som i forrige uke ble første norske parti som vedtar støtte til kjernekraft i Norge.

Inspireres av USA og Italia

Fram mot valgkampen håper Moltu å gjøre partiet synlig som et konservativt alternativ.

– Vi ser at det er en konservativ bevegelse som er sterk i USA, men også i Europa, som en motkultur til det som kalles for «woke-bevegelsen».

«Woke», som på norsk betyr «årvåken», brukes ofte for å beskrive dem som er opptatt av identitetspolitikk. Uttrykket har mange likhetstrekk med det norske uttrykket «politisk korrekthet».

– Tenker du da på Italia?

– Ja, for eksempel. De har en helt tydelig korreksjon inn i EU og er en konservativ røst i Europa.

I Italia leder Giorgia Meloni en sterkt høyreorientert trepartiregjering.

– Hva er deres målsetting for lokalvalget?

– Å bli store nok og synlig nok til at folk oppdager oss. For i det øyeblikket de gjør det, da vil resten gå av seg selv, sier Moltu.

Lippestad: – Ikke et utbryterparti

Denne helgen møtes også Partiet Sentrum til landsmøte i Oslo.

Partiet ble etablert i 2020, og fikk tidlig med seg flere kjente navn som sto på «rød side» i retningsvalget til KrF i 2018, der KrF valgte å gå inn i Høyre-regjeringen.

– Mange satt nok igjen med en oppfatning av at vi var et utbryterparti fra KrF, men det er vi jo ikke. Vi er et parti som ikke bygger vår politikk verken på særinteresser, religion eller ideologi, sier partileder Geir Lippestad.

Han forklarer at partiet bygger sin politikk på FNs bærekraftsmål.

PARTILEDER: Partileder Geir Lippestad i partiet Sentrum.

Drømmer om ti kommuner

Lippestad er opptatt av at partiet skal plassere seg i sentrum av politikken. I Oslo har han et håp om å komme på vippen mellom blokkene når de nå stiller til lokalvalg for første gang.

– I Oslo kan få mandater kan være med å vippe den ene eller den andre veien. De som stemmer på Sentrum vil være med å trekke politikken bort fra Rødt og inn mot sentrum, eller bort fra Frp og inn mot sentrum om det blir blått flertall, sier han.

Partiet stiller lister i 23 kommuner, og Lippestad drømmer om å bli valgt inn i 8–10 av dem.

– Målsettingen vår er like vanskelig som den er enkel: vi vil komme inn i kommunestyrer, og gjerne i de større byene.

Tallknuser: – De har en sjanse

Ved stortingsvalget i 2021 fikk Konservativt og Sentrum henholdsvis 0,4 og 0,3 prosents oppslutning.

Tallknuser i TV 2, Terje Sørensen, tror begge partiene har gode utsikter for å gjøre det bedre ved høstens lokalvalg.

TALLKNUSER: TV 2s valganalytiker Terje Sørensen, her under TV 2s valgnatt-sendinger i forbindelse med presidentvalget i USA 2020.

– De har den fordelen av at ved kommunevalg er det ingen sperregrense, så nå kan velgere stemme på disse partiet uten å ta stor risiko. Da har de en sjanse til å komme inn begge to, sier Sørensen.

Forskjell på Konservativt og Sentrum

Sørensen viser til at Konservativt fikk 1,2 prosents oppslutning ved TV 2s siste måling, men påpeker at målingene svinger.

Skulle TV 2 sin aprilmåling slå til, kan det bety hele at hele 30–40 kandidater velges inn for Konservativt i kommunestyrer og fylkestings.

Det er imidlertid en synlig forskjell på hvor Konservativt og Sentrum har mest appell.

– Om du ser bort fra byer som Kristiansand, Stavanger og Sandes, så ser vi at Sentrum ikke står så sterkt der KrF står sterkt, mens Konservativt står sterkere der KrF er store. Det kan indikere at Sentrum henvender seg til en litt annen type velgere, forklarer Sørensen.

Powered by Labrador CMS