Kontaktet av 200 med vonde opplevelser
En rekke tidligere elever har respondert etter at ledelsen i luthersk kirkesamfunn sendte ut brev med unnskyldning. Noen av dem forteller om seksuelt grenseoverskridende handlinger fra lærere.
I mai sendte Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn ut 2.300 brev der de ber tidligere elever om unnskyldning for vanskeligheter knyttet til undervisning og forholdene forøvrig ved DELKs barne- og ungdomsskoler. Brevet ble sendt til de som var elever i perioden fra 1955 til 1990. Bakgrunnen var at DELK var blitt gjort kjent med historier som handlet om ekstrem utenatlæring, mobbing, forkynnelse med sterkt fokus på helvetes redsler og utenforskap i forhold til andre barn. «Det vonde du har opplevd, skulle aldri skjedd,» står det i brevet fra ledelsen.
Overveldende respons
Rolf Ekenes, tilsynsmann i DELK, forteller til Dagen at responsen har vært overveldende. Over 200 har tatt kontakt. Blant dem har noen fortalt om seksuelt grenseoverskridende handlinger.
På forhånd hadde lederteamet snakket om at det kunne dukke opp slike historier, så de var mentalt forberedt.
– Men det gjorde selvsagt dypt inntrykk på oss da de kom, og vi finner ingen grunn til å tvile på at de er sanne.
– Hvorfor det?
– Hele måten de ble fortalt på sa oss at historiene med stor sannsynlighet har funnet sted slik de beskrives. Det er hendelser som har satt spor gjennom et helt liv hos de det gjelder.
Historiene skal ha skjedd i skolesammenheng tilbake til 60- og 70-tallet. Lærerne det er snakk om, er døde nå. Så langt er det bare kvinner som har fortalt om seksuelle krenkelser.
– Vi snakker ikke om voldtekt, men det var helt klart uakseptable grenseoverskridende handlinger av seksuell karakter, utdyper Ekenes.
Negative opplevelser
De fleste som har respondert forteller om ulike negative opplevelser knyttet til skolegang eller menighet. Andre har behov for å si at de ikke har noen ting å bebreide DELK for og er glad for sin barndom og oppvekst i kirkesamfunnet.
– Vi tror at en del av dem som ikke har svart hører til denne siste gruppen, sier Ekenes.
DELK har gitt tilbud om samtale til de som kjenner behov for det, og mange har takket ja.
– Noen klarer seg med å dele det de har opplevd på telefon og har ikke hatt behov for å møte oss, men vi har hatt flere titalls direkte samtaler med folk etter at brevene ble sendt ut.
Fortrengte opplevelser
En av dem som ikke kommer til å benytte seg om tilbudet om samtaler er Hans Edvard Askjer, fylkesvaraordfører for KrF i Telemark. Han forteller til Dagen at han satte pris på beklagelsen fra DELK, selv om den «tok tak i mange fortrengte opplevelser som det var krevende å hilse på igjen».
Etter at han sto fram i avisa Varden i juni, har han blitt kontaktet av noen andre tidligere elever.
– Enkelte av disse samtalene har jeg opplevd som meningsfylt og viktige for begge parter.
– Hvorfor kommer du ikke til å benytte deg av muligheten til samtale om det som har vært?
– Jeg anser dialogen mellom meg og ledelsen som uttømt gjennom noen års dialog før dette brevet kom. Jeg tror det er små muligheter for å få vesentlig nye momenter inn i saken for egen del, sier han.
Modum
For å imøtekomme dem som ønsker samtale er det etablert samtaleteam i alle menighetene som er sammensatt av kvinner og menn med ulik kompetanse. I høst skal det arrangeres samlinger i Oslo, Vestfold og Telemark der ledelsen inviterer de som har mottatt brevet til et møte med ledelsen i DELK. Formålet med møtet er å samtale og reflektere om veien videre. Dit kommer også folk fra Institutt for sjelesorg på Modum.
Større åpenhet
Ekenes opplever at prosessen som skjer i DELK har ført til større åpenhet i kirkesamfunnet.
– Mange har våget å snakke mer åpent om det som skjedde på -50, -60 og -70-tallet. Enkelte kan oppleve det som svartmaling, men vårt inntrykk er at denne prosessen og åpenheten har vært viktig og god, selv om den også har vært opprivende.
– Hva har prosessen gjort med deg som leder?
– Den har lært meg å stoppe opp og ha tid til å lytte til de som har noe på hjertet. Det er forferdelig viktig midt i en travel lederjobb.
– Har dere tatt stilling til om det kan være aktuelt med en uavhengig gransking?
– Vi tror ikke at en slik gransking vil være et fruktbart spor å følge nå. Om det kan komme opp på et senere tidspunkt, får tiden vise.
Tilbyr samling for eks-elever
I slutten av november kan tidligere DELK-elever møtes på Modum.
– Det er DELKs initiativ, men samlingen foregår hos oss. Det viktige med samlingen er at de berørte tilbys muligheten til å møtes ansikt til ansikt og være tilstede i samme rom, sier Kari Halstensen, psykolog ved Modum.
Ifølge Rolf Ekenes, tilsynsmann i DELK, er tidligere elever med vanskelige opplevelser spesielt invitert til å samtale, stille spørsmål, få undervisning og dele sine historier.
– Vi håper dette kan være en god måte å møte også dem som misliker at vi sendte ut brevet og andre som bærer på smerter fra sin livsstart i DELK, sier Ekenes.
Hjelp fra psykolog
Psykolog Kari Halstensen har blant annet kommet med innspill til brevet, som ble sendt ut til tidligere skoleelever.
– Men det var DELK som utformet det, og det er de selv som leder prosessen, understreker hun.
– Vi har bare fungert som en samtalepartner, og det er opp til dem om de vil følge våre innspill. Når de ber om hjelp, så ber de om et blikk utenfra. Det tenker jeg er viktig, for det har de manglet tidligere. Vår rolle har vært å hjelpe til i en prosess som er ganske skjør og som de helt og holdent eier selv. Hvis ikke ville den vært verdiløs for dem som er mottakere av brevet fra DELK.
– Hvilken hjelp kan Modum tilby menigheter som går gjennom slike prosesser?
– Vi kan bruke vår kompetanse som psykologer og sjelesørgere og være med og styrke refleksjonsnivået til de som skal ta beslutningene. Jeg tror også at vi har betydd en forskjell når det gjelder å øve opp kapasiteten til å forstå og ta imot vanskelige følelser, for de vil komme. Da er det viktig å ta imot det som kommer og vise respekt for det.