Konvertittsak i Høyesterett: – Det er behov for å rydde opp

I 2018 skapte det overskrifter da politiet tok seg inn i menighetshuset Betania i Fitjar kommune og hentet ut en afghansk familie som hadde søkt kirkeasyl der. Politiets aksjon førte til en debatt om kirkeasyl og ble senere et tema på Stortinget.

Familien kom til Norge fra Afghanistan i 2015. Paret har tidligere forklart at de rømte fra tvangsekteskap i Afghanistan. Begge foreldrene har forklart at de senere konverterte til kristendommen og at det derfor er farlig for dem å vende tilbake til hjemlandet.

Kjærlighetsbudskapet

De siste tre årene har familien, som nå har fire barn, oppholdt seg i kirkeasyl i Hønefoss kirke på Ringerike.

De fikk avslag hos Utlendingsnemnda (UNE) i 2018. Saken deres ble senere prøvd i tingretten og lagmannsretten hvor de ikke ble trodd. Nå venter familien på avgjørelsen fra Høyesterett, som behandlet saken i forrige uke.

– Vi har mange sterke bevis for hvorfor vi gikk over til kristendommen. For meg har kjærlighetsbudskapet vært viktig. Det betyr ikke at jeg ikke synes islam er fint. Jeg har fortsatt mange muslimske venner. Men for meg er det mer riktig å være kristen, sa firebarnsfaren til NRK forrige uke.

– Rydde opp

Familiens advokat, Nadin Askeland Humlen, sier det har vært varierende praksis i behandlingen av asyl- og konvertittsaker. Hun tror spørsmål ting kan bli klargjort av Høyesterett.

– Det har vært sprikende praksis i lagmannsretten de siste ti årene og mange usikre tolkninger av bevisreglene i asylsaker, så det er behov for å rydde opp i dette. Det er av rettssikkerhetsmessige hensyn uheldig hvis man opererer med forskjellige beviskrav avhengig av dommeren som behandler saken og hvilken advokat man har, sier Humlen.

Hun mener beviskravet i den afghanske familiens sak har vært for høyt.

– Høyesterett ser ikke bare på tolkningen av lovverket i familiens sak, men også bevis og vurderinger, noe som er sjeldent. At de er villig til å gjøre det, kan innebære at man kommer frem til et annet resultat enn i lagmannsretten.

Ifølge advokaten har familien fulgt nøye med og er spente på utfallet av saken.

– Jeg mener de har en god sak og at deres forklaring har blitt sannsynliggjort i tilstrekkelig grad. Partene er enige om at familien har behov for beskyttelse hvis de har konvertert, så at de blir trodd på sin forklaring er essensielt, sier hun.

– Alvorlig situasjon

Frank Håvik er pastor i menigheten som den afghanske familien tidligere hørte til, Nytt Liv Sunnhordland. Han har vært en støttespiller siden 2017. Håvik er ikke i tvil om at de snakker sant om sin kristne tro.

– De har vært borti tre forskjellige menigheter de siste årene, alt fra en tradisjonell pinsemenighet til Den norske kirke, og alle vitnene sier det samme. At dette er troverdige, sannferdige folk som har ledet mange til tro, sier Håvik.

Pastoren mener at Norge står overfor en alvorlig situasjon når det gjelder rettssikkerheten for asylsøkere og konvertitter.

– Det er veldig opp til dommeren og den politiske innstillingen. Konvertitter starter langt under null med saken sin og sitter selv med bevisbyrden for påstander mot dem. Slik er det ikke i ordinære rettssaker, sier han og legger til:

– Det er forferdelig vanskelig å bevise noe som er en indre overbevisning. Det vises ikke på blodprøver, MR eller CT at man tror på Jesus, men jeg mener denne familien har alle kjennetegnene på aktive kristne. Hvis UNEs krav for konvertitter hadde blitt testet på norske kristne så tror jeg ikke det hadde vært mange igjen.

Livsfare

Den afghanske familien mener de er i livsfare hvis de som konvertitter blir sendt tilbake til Afghanistan.

– De har ledet flere muslimer til kristen tro. Det er ingen tilgivelse i Islam for det, det kan man lære av islams viktigste ledere. Dette opplever jeg ikke at rettssystemet i Norge tar hensyn til, sier pastoren.

Dommen fra Høyesterett er ventet om fire uker. Håvik håper familien får medhold denne gangen.

– Hva skjer hvis de taper?

– Det vet jeg ikke. UNE kan fortsatt gi opphold på humanitært grunnlag. Hvis ikke er neste steg Menneskerettighetsdomstolen, sier han.

Kristne aktiviteter

Avdelingsleder i UNE, Ingun Halle, svarer på Dagens spørsmål i en e-post.

– Dette er første konvertittsaken som blir prøvd for Høyesterett. Hvilken betydning vil dette få, uansett utfall, for UNEs behandling av lignende saker i fremtiden?

– I UNE retter vi oss etter rettspraksis. Uavhengig av utfallet, kommer dommen til å bli anvendt som rettskilde av våre beslutningstakere videre, skriver hun.

– Hva er UNEs kriterium for å bli trodd som konvertitt?

– Det avgjørende i konvertittsaker fra Afghanistan er om konverteringen er troverdig eller ikke, og dette er noe vi vurderer i hver enkelt sak. Om konverteringen er troverdig beror på en helhetsvurdering av alle sakens opplysninger. Klagerens eller søkerens tanker og refleksjoner rundt konverteringen er et sentralt moment i vurderingen. UNE ser også på dåpsattester og uttalelser om søkerens kristne aktiviteter. Vekten av disse vurderes konkret og fra sak til sak, skriver Halle.

– Hvordan opplevde dere behandlingen i Høyesterett?

– Vi har forklart vårt syn i retten, og nå vil det være opp til Høyesterett å komme frem til en dom.

Vi trenger en konvertittutredning

Skuffet over regjeringens konvertitt-forslag

Biskop ber om amnesti for kirkeasylanter