Koronakrisen endrer bønnelivet
Hva gjør koronakrisen med kristnes bønneliv og bønnen i fellesskapene når vi ikke kan møtes for å be sammen? For noen er digitale bønnemøter blitt en løsning.
I likhet med store deler av det norske samfunnet har alt gudstjenesteliv og annen aktivitet i menighetene vært nedstengt siden 12. mars. Gradvis åpnes samfunnet igjen, men lite tyder på at det vil skje i kirker og menighetsbygg med det første.
Vanligvis møtes mange til lokale bønnemøter og tverrkirkelige bønnesamlinger i sitt nærmiljø. For øyeblikket er den muligheten borte, men enkelte menigheter og kristne organisasjoner har flyttet bønnemøtet sitt over på digitale plattformer for å kunne be sammen.
Begynte som en test
Oslo Misjonskirke Betlehem er en av menighetene som hver morgen har offentlige digitale bønnemøter. Pastor Erik Andreassen forteller til Dagen at staben i forsamlingen vanligvis møtes til bønn hver morgen klokken ni, men de interne samlingene ble etter nedstengningen flyttet digitalt.
I påskeuken besluttet menigheten og åpne samlingene for alle, og i gjennomsnitt følger vel 30 personer de direktesendte bønnemøtene hver gang.
– Det begynte som en test for å se hvordan dette fungerte, og nå er det blitt en fast aktivitet under koronakrisen.
– Er det slik at deltakerne selv er med og ber høyt på de digitale bønnesamlingene?
– Nei, vi har valgt en annen løsning. Vi følger en liturgi som er fast under disse møtene, men deltakerne kan sende inn bønneemner via chatten mens sendingen pågår, sier Andreassen.
Pastoren sier at de digitale bønnesamlingene aldri kan erstatte de fysiske møtene når mennesker møtes for å be sammen. Den nåværende ordningen betrakter han som en kriseløsning.
– Det ligger mange muligheter i det digitale, men også mange trusler. Jeg tenker dette er en god kriseløsning slik situasjonen er nå, understreker han.
– En tid for å be
Også andre organisasjoner og bønnenettverk benytter seg av digitale bønnemøter. Leder Jon Steinar Kjøllesdal i Nasjonalt Bønneråd kan fortelle at det blant annet er gjennomført en nordisk bønnesamling på Zoom med 130 deltakere.
– Vi delte oss etter hvert opp i mindre grupper på nettet for å be sammen, for deretter å samles i plenum igjen. Det fungerte bra, og jeg synes det var en fin erfaring, forklarer Kjøllesdal.
– Hvordan opplever du folks forhold til bønn under koronakrisen?
– Mange ser det som en tid for å be, og vi opplever at bønneengasjementet er stort. Jeg tror det er flere enn vanlig som ber. Noen har kanskje heller ikke hatt noe bønneliv, men nå i koronakrisen har de begynte å be til Gud.
Nasjonalt Bønneråd er et forum for representanter fra ulike bønnenettverk, bønnesentre og bønnemobiliseringer i Norge. I forbindelse med den pågående pandemien er det knyttet kontakter med nye bønne-aktører.
– Vi har jo visst om hverandre, men nå treffes vi på digitale plattformer for å dele fellesskap. Vi ser allerede nå frukter av kontaktene som er knyttet, og jeg er ikke i tvil om at det vil styrke bønnearbeidet fremover, fastslår Kjøllesdal.
Bønnerelasjon
Evangelist, sanger og bønneleder Håkon Fagervik som er grunnlegger av Bønnesenteret i Levanger, er sikker på at koronakrisen har gjort noe med bønneatmosfæren i landet vårt.
– Jeg tror det vi nå opplever gjør noe med det personlige fellesskapet med Gud. Når mennesker søker intimitet med Jesus, finner man noe dyrebart som er varig, sier Fagervik.
Hver kveld siden pandemien stengte ned Norge, har han hatt en direktesendt andakt på Facebook hvor han både spiller og synger. Samme dag som intervjuet med Dagen, gjorde Fagervik seg klar til å ha sin andakt nummer 40. Under noen av sendingene har han vært opp i så mye som 12.000 treff.
– Det har kommet mange tilbakemeldinger fra folk, og disse enkle andaktene ser ut til å ha truffet noe der ute. Selv har jeg nok ikke før nå helt forstått hvor effektivt måte dette er å nå ut til mennesker på, og jeg tenker dette er noe som kan være aktuelt å fortsette med etter at vi er kommet tilbake i en normal- situasjon.
Avtaler kansellert
Evangelisten fra Helgeland er vanligvis en svært travel mann, men korona-pandemien har satt all aktivitet på vent. Opprinnelig var avtaleboken full et år fram i tid. Nå er dagene istedenfor snudd på hodet.
– Hverdagen er vanligvis veldig travel, og sånn sett er det jo et gode å kunne roe ned tempoet for en periode. Samtidig må jeg si at det etter 54 år som evangelist er en helt merkelig situasjon å være i.