Kraftig kollekt-kollaps, men én ting gjør bistandslederen optimistisk

Generalsekretæren uttrykte i november en sterk bekymring for hvordan det skulle gå med ofringene på julaften. I de fleste av landets kirker er det tradisjon for at årets mest besøkte gudstjenester samler inn penger til Kirkens Nødhjelp, og i år ble som kjent det kirkelige julelivet sterkt nedskalert.

Det Høybråten omtaler som en «grunnstamme» i innsamlingen, resulterte i tre millioner kroner, rundt ti millioner mindre enn det som er vanlig.

– Vi merket selvsagt sterkt at det var veldig få til gudstjeneste og at det mange steder ikke var gudstjenester i det hele tatt, sier Høybråten til Dagen.

Julekampanje

Men historien stanser ikke der: For i andre kanaler, primært digitale, kom det inn 19 millioner i KNs julekampanje. Kampanjen består blant annet av en nettbutikk med fysiske og symbolske gaver.

– Resultatet var under det vi hadde satt oss fore før vi visste om pandemien, men over det vi budsjetterte med når vi gikk inn mot jula, forklarer han.

– Ikke erstatte det personlige

KN har ikke regnskapstallene for 2020 klare, men alt i alt trekker generalsekretæren et lettelsens sukk når han ser tilbake på de ulike innsamlingsresultatene.

Fjorårets fasteaksjon måtte i all hast legges om til en ren digital innsamling, noe som resulterte i drøyt 25 millioner mot normalt 35 millioner.

– Vi har taklet digitaliseringen ganske bra, men det digitale kan ikke erstatte det unike i det personlige møtet når vi banker på døra eller møter folk i kirkene. Tapet er følbart også økonomisk, resonnerer Høybråten.

– Mer å rutte med

Han gleder seg også over et rekordhøyt antall faste givere. Ved årsskiftet passerte de 30.000.

– Summen av dette er at viljen til å hjelpe og vise solidaritet med verdens fattige er noe som står veldig sterkt i det norske folk. Det er et faktum at noen i Norge har fått det vanskeligere under pandemien, men de fleste har mer penger å rutte med fordi det er mindre ting å bruke dem på og slik sett i stand til å gi mer.

Satte inn støtet i tre kriser

Høybråten sier at fjorårets innsamling i Norge ga KN mulighet til å respondere og sette inn støtet i tre større humanitære kriser:

– Nesten samme dag som Norge stengte ned, bestemte vi i KN oss for å trappe opp arbeidet med vann og hygiene som det viktigste forebyggende tiltak mot pandemien. Med tre millioner i innsamlede midler satte vi i gang. Deretter kom det til sammen nesten 70 millioner fra FN, EU og Norge, og nå har vi drevet forebebyggende arbeid opp mot tre millioner mennesker, sier Høybråten og legger til:

– Startkapitalen var innsamlede midler. Betydningen av dette kan ikke overvurderes.

Da det eksploderte

Tilsvarende var KN på plass da det eksploderte i Beirut og umiddelbart kunne sette i gang med de midlene som var samlet inn.

Med forholdsvis små midler kom organisasjonen også tidlig i gang med hjelpearbeid i flyktningleirene i Sudan, etter at etiopiske flyktninger strømmet over grensen i tusentall i begynnelsen av november.

– Vi startet med egne midler og tiltrakk oss etter hvert midler fra svensk og norsk UD, forklarer Høybråten videre.

Digtal fasteaksjon

Neste helg går startskuddet for årets fasteaksjon, tradisjonelt landets neste største pengeinnsamling. Også i år blir aksjonen i all hovedsak digital, og målet er at 1000 menigheter skal opprette en digital innsamling. Fredag var tallet 400.

Tema er KN-klassikeren rent vann.

– Målet er et resultat over fjoråret, og i år er vi langt bedre forberedt. På den annen side begynner folk å gå litt trøtt av skjermer, så det blir spennende å se hvor vi ender.

Her er de som blir hardest rammet av nedstengte kirker i Norge

Undersøkelse: Nordmenn aksepterer ikke at rike land sniker i vaksinekøen