Kraftverket-pastoren snakker ut – vet ikke om de blir værende i Frikirken

– Vi tapte alle avstemminger.

Slik innleder Kraftverket-pastor Kjetil Gilberg oppsummeringen av Frikirkens synodemøte – kirkesamfunnets «generalforsamling» – som ble avholdt i juni.

– Men vi hadde tapt mye mer hvis vi ikke hadde fulgt samvittigheten vår, fortsetter Gilberg.

Nå beskriver han en uro, både i seg selv og i Kraftverket.

Det har ført til at det er prosesser på gang i menigheten.

Likevel er han trygg på at de vil stå samlet fremover, uavhengig av om det blir i eller utenfor Frikirken.

– Hva gjør dere nå?

– Kraftverket er i den heldige situasjonen at vi ikke har intern strid og splittelse i selve saken. Vi lever godt med ulike syn, samtidig som de fleste ønsker å inkludere skeive helt og fullt.

Konservativ seier

I forkant av synodemøtet hadde hans menighet, med flere, tatt til orde for å se nærmere på hvordan Frikirken skal forholde seg til skeive.

Med overveldende flertall vant de som ikke ønsker forandring i Frikirkens konservative samlivsteologi.

Denne delen av kirkesamfunnet kapret også de fleste plassene i synoderåd, synodestyre og valgkomité.

Ikke minst ble også den samlivsteologisk konservative Tor Erling Fagermoen valgt som ny toppleder fremfor Erhard Hermansen.

Skuffet

Mindretallet var synlig skuffet etter synodemøtet.

Siden har det vært stille i kristenmediene.

Men internt i Kraftverket har det pågått samtaler gjennom sommeren.

De har ikke gitt opp kampen.

– For noen har det som skjedde på synodemøtet helt bensin på bålet. Mange er frustrert, forteller Gilberg.

Todelt respons

Pastoren deler responsen fra menigheten i to:

På den ene siden står de som vil bryte opp og finne et annet sted å høre til.

– Flere uttrykker at de ikke har samvittighet til å tilhøre et kirkesamfunn med en slik lære, forteller Gilberg.

Denne delen av menigheten vil melde ut hele menigheten samlet.

– Spørsmålet er hvilke alternativer vi har utenfor Frikirken, reflekterer pastoren.

Dagen har vært i kontakt med synodeleder Tor Erling Fagermoen på e-post.

– Hvordan forholder du deg til at enkeltmedlemmer og grupper av medlemmer vurderer utmelding fra Frikirken?

– Vi har sett noen utmeldinger allerede. Ikke av hele menigheter, men av enkeltpersoner. Andre har meldt seg inn i kjølvannet av vedtakene fra i sommer, innleder Fagermoen.

– Jeg har respekt for dem som av overbevisning opplever seg nødt til å ta konsekvensen av vedtakene som er gjort, og takknemlig for alle som vil være med og ta ansvar for de felles forpliktelsene og det kallet vi har sammen som menigheter i Frikirken, fortsetter han i en e-post til Dagen.

Noen vil bli

Samtidig er det en god del Kraftverket-medlemmer som vil bli værende i Frikirken, opplyser Gilberg.

De vil fortsette å kjempe for skeives rettigheter.

– Mange skeive opplever at det er vanskelig å være i Frikirken. Og det er stadig nye stemmer i kirkesamfunnet som høyt hevder at vi ikke kan ha det slik.

– Dette gjør at en betydelig gruppe i menigheten fortsatt ønsker å kjempe for forandring. Men de fleste er nok i tenkeboksen, og avventer hvordan ting utvikler seg.

Synodeleder Fagermoen opplever det lite konstruktivt at medlemmer vil bli værende for å forandre samlivsteologien.

– Flere uttrykker et klart ønske om å «fortsette kampen»; bli værende i Frikirken for å forandre samlivsteologien. Hvordan forholder du deg til det?

– Jeg tenker at det er en lite konstruktiv holdning. Jesu ord om at et rike som ligger i strid med seg selv ikke kan bli stående gjelder også her. Jeg håper det er andre ting som binder oss sammen i Frikirken enn å kjempe mot vedtatt lære.

Må ta hensyn til skeive

– Må Kraftverket være en del av Frikirken, Kjetil Gilberg?

– Mange av oss har levd hele livet innenfor Frikirkens rammer. Her har vi sterke relasjonelle, familiære og historiske bånd. Frikirken har også mange gode ordninger vi ønsker å ta del i, svarer Kraftverket-pastoren.

Før menigheten skal finne ut av hvilke alternativer de har, må de finne ut av hvordan det vil bli å være Kraftverket i Frikirkens rammer fremover.

– I alt fokus på saksdokumenter, uenigheter og maktkamp glemmer man fort hensynet til skeive. Det er tross alt skeive denne saken handler om, mener pastoren.

Kraftverket har en gruppe på mellom 20–30 skeive som er aktive i menigheten.

– Vi må kunne slå ring rundt dem, mener han.

Trenger fremtidsutsikter

Derfor jobber han nå med å finne ut av hvordan fremtiden i Frikirken vil bli.

– Det vil være til hjelp hvis de nye lederne vil gi oss svar på noen sentrale spørsmål, sier han.

Han nevner et av vedtakene om samlivsteologi, der det står at samtalen om å «skape ærlige og inkluderende fellesskap der vi kan snakke åpent om viktige og vanskelige spørsmål, inkludert samlivsteologiske spørsmål» skal fortsette.

– På hvilken måte, og i hvilke fora, ser den nye ledelsen for seg at dette skal skje? spør Gilberg.

– Og ikke minst, hvordan skal mindretallet bli ivaretatt og hørt i disse samtalene? spør han videre.

For dette har ledelsen et arbeid på gang, forklarer Fagermoen.

– Den videre samtalen om samlivsteologi handler ikke om læren. Den er vedtatt, og den har vi forpliktet oss på sammen. Men med basis i vår vedtatte teologi, skal vi snakke godt sammen om hvordan vi møter alle slags mennesker både i og utenfor menigheten, sier han.

– Disse samtalene foregår allerede, og synodestyret vil sammen med FRIBU (Frikirkens barn og unge, red.anm.) jobbe videre med dette og komme med en form for veiledning, legger han til.

På spørsmål om hvordan mindretallet skal ivaretas, sier Fagermoen dette:

– Vi vil lytte godt til alle som har konstruktive innspill til hvordan vi skal møte mennesker med basis i vår teologi.

Ikke tid til å vente

Pastor Gilberg uttrykker overfor Dagen også et ønske om å vite hva ledelsen mener er gode løsninger for de menighetene som har et progressivt flertall, eller er splittet på midten.

Med hensyn til disse menighetene uttrykker synodelederen forståelse.

– Tilsynsapparatet vårt er klare til å ta denne samtalen med de menighetene som opplever seg delt. Jeg har stor forståelse for at det oppleves krevende. Jeg har ikke noe ønske om at noen skal forlate oss, skriver Fagermoen.

På synodemøtet var det flere som tok til orde for å gi den nye ledelsen 100 dager med ro.

Det har ikke Gilberg tid til å vente på.

– Jeg kommer verken med kritikk eller anklager, men stiller spørsmål. Vi ser oss nødt til å begynne å nøste i det mange går og tenker på: Skal vi bli værende i Frikirken, eller ikke?