Krangler fortsatt om hvem som vant kristne budsjettseire

Det har gått en uke siden regjeringen og Frp la fram sin avtale om statsbudsjett for 2021, men striden har ennå ikke lagt seg.

Dagen har de siste dagene kunne melde at Frp har forhandlet inn flere reverseringer som ligger KrF nært.

• Bistanden til palestinerne og palestinske selvstyremyndigheter kuttes med 30 millioner.

• Regjeringens foreslag om å kutte 600 millioner i tilskuddene til private barnehager ble reversert.

• Tilskuddet til Frelsesarmeen øker med tre millioner kroner.

• Norge skal prioritere å ta imot kristne kvoteflyktninger.

Kamp om historien

I ettertid har debatten rast rundt vedtakene og Frp og KrF har vært i strupene på hverandre hele uken. Særlig forslaget om å prioritere kristne kvoteflyktninger har skapt temperatur.

Frp-nestleder og forhandlingssjef Sylvi Listhaug har beskyldt KrF for å ikke ønske å hjelpe forfulgte kristne, ifølge VG. Mens KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har i samme avis svart at Frp mangler troverdighet i saken.

Kampen om budsjettseirene er altså ikke over selv om avtalen er signert. Nå står slaget om hvem som skal få æren for dem.

– Ikke Frp-seire

Kristiansand-politiker og leder for KrFs livssynsutvalg, Jørgen Kristiansen, går ikke med på at endringene i statsbudsjettet er Frp-seire.

– Jeg er ikke enig i premisset. Noen saker er lettere å la skli gjennom. Dette vet jeg alt om. Å si at det eller det partiet har fått seieren, er for enkelt, sier Kristiansen som var varaordfører i Kristiansand inntil i fjor høst.

– Men var det ikke Frp som forhandlet disse sakene inn i budsjettet?

– Jeg har forhandlet mange budsjetter på kommunalt nivå og vet at man av og til kan spørre under hånden om andre partier kan fremme et forslag. Om det har skjedd her, har jeg ikke grunnlag for å si.

Han er fornøyd med helheten i budsjettet og trekker særlig fram prioriteringen av kristne kvoteflyktninger som et viktig vedtak.

– Vi må stikke fingeren i jorda. Vi er et parti på fire-fem prosent og klarer å påvirke så mange saker. Hadde vi ikke hatt en hånd på rattet hadde det gått helt andre veien, mener Kristiansen.

Holder kortene tett

Heller ikke KrFs forhandlingsleder, Tore Storehaug, vil kalle endringene «Frp-seire». Han vil hverken bekrefte eller avvise at KrF oppfordret Frp til å komme med forslagene.

– Jeg hverken kan eller skal kommentere hva som skjer i forhandlinger. Både utgangspunktene og resultatet er kjent, sier Storehaug kort.

– Men har dette vært saker som har vært lette for dere å gå med på?

– Ja, det er slik i alle budsjettenigheter at det er noen saker det er vanskelig å gå med på, og andre saker som er lettere å si seg enig i. Mange av disse fire sakene er definitivt saker som gjør meg godt fornøyd med budsjettenigheten, sier Storehaug.

Bundet av samarbeidet

KrFs parlamentariske leder på Stortinget, Hans Fredrik Grøvan, sa forrige uke at han gir Frp æren for at kuttene i tilskuddene til private barnehager ble reversert. Det sa han etter å ha kalt kuttene «en nødvendig opprydning» så sent som i oktober.

Han forklarer at KrF har tatt opp flere av sakene i forhandlingene om regjeringens budsjettforslag, uten å få gjennomslag. Etter det valgte partiet å forsvare regjeringens forslag utad, samtidig som de har støttet Frp når de har tatt initiativ til omkamp i budsjettforhandlingene.

– Når man er i rollen som opposisjonsparti som forhandler med regjeringen, har man en helt annen mulighet til å løfte og få gjennomslag for partiets primære synspunkt, forklarer Grøvan.

– Forsøker å pynte bruda

Dette får Frps nestleder og sjefsforhandler Sylvi Listhaug til å rase. Hun avviser at KrF har stått baken noen av Frp sine seire i budsjettforliket.

– Dersom KrF var opptatt av disse sakene, kunne de fått regjeringen til å fremme forslagene. Det har de ikke gjort, så påstanden om at KrF kunne fremmet disse forslagene står ikke til troende. Det var FrP som sørget for at dette ble vedtatt, skriver Listhaug i en SMS til Dagen.

Hun reagerer særlig på at Kristiansen jubler for vedtaket om å prioritere kristne kvoteflyktninger. Listhaug mener dette var en sak KrF viste sterk motstand mot.

– KrF synes det var greit å sortere flyktninger basert på legning, men ville ikke prioritere kristne. Jeg skjønner de nå forsøker å pynte bruda etter forliket, men det lykkes de dårlig med og jeg tror mange gjennomskuer det, skriver Listhaug.