Krav om verneplikt for ultraortodokse kan velte regjeringen i Israel

Kjennelsen har ført til omfattende demonstrasjoner, og søndag kom det til kraftige sammenstøt mellom flere tusen ultraortodokse jøder og israelsk politi i sentrum av Jerusalem.

Israelsk politi sier demonstranter kastet steiner og gikk til angrep på bilen til en ultraortodoks minister i regjeringen.

Vannkanoner fylt med stinkende vann og ridende politi ble brukt for å forsøke å spre folkemengden.

Regjeringskrise

Høyesterettskjennelsen har også vakt sterke reaksjoner i den israelske koalisjonsregjeringen.

Flere av de ultraortodokse partiene truer med å bryte ut og skape regjeringskrise dersom statsminister Benjamin Netanyahus følger pålegget om å kalle inn ultraortodokse menn til militærtjeneste.

Verneplikt er obligatorisk for de fleste jødiske menn og kvinner i Israel, 32 måneder for menn og 24 måneder for kvinner.

Men de ultraortodokse partiene, som nyter stor politisk makt, har sikret unntak for sine velgere for at de skal kunne studere religion på toraskoler i stedet.

Misnøye

Den mangeårige særordningen har ført til stor misnøye i store deler av den øvrige israelske befolkningen.

Motstanden mot vernepliktsunntaket har også økt gjennom den snart ni måneder lange krigen på Gazastripen.

Over 600 israelske soldater er drept i kampene. Titusenvis av reservister er kalt ut, på bekostning av karrierer, næringsliv og familieliv.

Ultraortodokse partier og deres tilhengere sier deres livsførsel vil bli ødelagt dersom mennene tvinges til militærtjeneste.

Utløp i mars

Ultraortodokse menn har vært fritatt for verneplikt i Israel i mange tiår.

Alt i 2018 annullerte israelsk høyesterett en lov som ga ultraortodokse menn fritak fra verneplikten. Domstolen begrunnet det med at byrden ved å gå i militærtjeneste må fordeles over hele det israelske samfunnet.

De folkevalgte har ikke klart å komme opp med noen ny ordning, og en utsettelse fra regjeringens side utløp i mars. Da påla også riksadvokat Gali Baharav-Miara forsvarsledelsen å kalle religiøse studenter inn til tjeneste.

Ingenting har skjedd siden, og resultatet ble at høyesterett beordret stans i statlige subsidier til ultraortodokse menn i vernepliktig alder som studerer på religiøse skoler.

Kjennelsen omfatter rundt 63.000 menn som potensielt kan styrke den israelske hæren i krigføringen på Gazastripen og i møte med en mulig opptrapping i konflikten med Hizbollah i Libanon.

Gallant truer

Israels ultraortodokse lever i dag delvis på siden av samfunnet, sender barna på egne skoler og bidrar i liten grad økonomisk til fellesskapet.

Både Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant har tidligere slått fast at det skal innføres verneplikt for ultraortodokse, og sistnevnte har truet med veto dersom de andre partiene i regjeringen blokkerer dette.

– Vi anerkjenner og støtter dem som vier livet til å studere hellige jødiske tekster, men uten en fysisk eksistens er det heller ingen åndelig eksistens, sa Gallant tidligere i år.

Betingelse

De ultraortodokse partiene, som sammen med nasjonalistiske partier på ytre høyre fløy sikrer Netanyahu flertall i Knesset og regjeringsmakt, har på sin side fortsatt fritak som betingelse for å sitte i regjering.

Dersom de bryter ut, kan det tvinge fram nyvalg.

Partilederne har ikke sagt hvorvidt de akter å tre ut av regjeringen, og de vet også at et nyvalg er ikke risikofritt og at dagens regjering gir dem mer makt enn de noensinne tidligere har hatt.

Netanyahus regjeringskoalisjon er blitt stadig mer upopulær siden Hamas-angrepet 7. oktober som ble startskuddet for den pågående Gaza-krigen.

(©NTB)