Krekar-utlevering kan føre til Amnesty-engasjement
Etter at Oslo tingrett besluttet at mullah Krekar kan utleveres til Italia vurderer nå menneskerettighetsorganisasjonen å engasjere seg for å hindre en utlevering dersom det er fare for at han kan bli returnert til Irak.
Siste runde i sirkus Krekar ble avsluttet i forrige uke, da Oslo tingrett kom frem til at Najmuddin Faraj Ahmad (59), bedre kjent som mullah Krekar, og en annen, 23 år gammel irakisk statsborger, kan sendes ut til Italia.
Italienske påtalemyndigheter mener at Krekar har ledet et terrornettverk med forgreininger til Islamsk Stat, med celler i en rekke europeiske land. På spørsmål fra Dagen svarer John Peder Egenæs at menneskerettighetsorganisasjonen nå vurderer å aksjonere for den radikale islamisten som i mange år har preget norske avisspalter.
– Det vurderer vi nøye. Vi har engasjert oss i saken hans tidligere og jobbet for at han ikke skal sendes til Irak. Hvis det er fare for at han skal utleveres videre, så kan det hende. Men dette er en helt generell uttalelse, hva som blir tilfelle er helt avhengig av hva som skjer, sier generalsekretær John Peder Egenæs.
Natt til 12. november i fjor ble Krekar pågrepet, i likhet med en rekke menn i flere land i Europa, i en koordinert aksjon bestilt av italiensk politi. Italienske myndigheter hevder at Krekar leder terrorgruppen Rawti Shax, og krever ham utlevert. Kjennelsen fra tingretten er anket og inntil videre ikke rettskraftig. Når en anke kan bli behandlet i lagmannsretten, er uklart.
Reagerer
Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen er blant de som lenge har engasjert seg i Krekar-saken, helt siden mullahen ble et kjent navn i Norge i kjølvannet av 11. september og Irak-krigen. Ellingsen tror det vil være uklokt av Amnesty International å tale Krekars sak.
– Amnesty skal ha ros for sitt engasjement. Jeg tror mange er særdeles takknemlige for jobben de har gjort og gjør. Samtidig tenker jeg at det finnes andre saker de bør bruke mer tid på enn denne. Italia er et demokrati og et EU-land, med rimelig godt forankrede prinsipper. Jeg ville tro at det ville være andre mennesker de heller bør engasjere seg for. Jeg tror ikke akkurat dette vil fremme Amnestys omdømme.
– Du er ikke redd for at italienske myndigheter vil sende Krekar videre til Irak?
– Når det gjelder italienske myndigheter må man enten tro på at de overholder lover og regler, eller innta en holdning om at alle andre enn oss er bananrepublikker. Det ville være en arroganse jeg synes man skal være forsiktig med, sier Ellingsen. Amnesty har tidligere også engasjert seg for andre radikale islamister.
Terrorangrep
Nylig ble det kjent at mannen som trolig stod bak terrorangrepet på Atatürk flyplass i forrige uke også har blitt tatt i forsvar av Amnesty International. Tyrkiske medier har pekt på Islamsk Stat-toppen Ahmed Tschatajev (36) som hjernen bak det blodige terrorangrepet i Istanbul onsdag, der minst 44 personer ble drept og over 239 skadet.
Ifølge tyrkiske myndigheter tyder funn på at terrorgruppa IS står bak angrepene. Også Michael McCaul som leder kommiteen for samfunnssikkerhet i den amerikanske kongressen, sier til CNN at Ahmed Tschatajev (36) er mannen som planla Istanbul-terroren.
Nå viser det seg at Amnesty International i 2010 samlet underskrifter for Tschatajev. Da protesterte Amnesty International mot utsendelsen av Tschatajev til Russland, der han var ettersøkt for terrorisme og ifølge menneskerettighetsforkjemperne risikerte tortur.
Generalsekretær John Peder Egenæs sier han og Amnesty International er dypt rystet over terroraksjonen ved Atatürk flyplass i Istanbul onsdag. Han understreker også at organisasjonen ikke har sikker kunnskap om hvorvidt Tschatajev var hjernen bak terrorangrepet.
– Vi må være konsekvente i vår stillingtaken. Da er det sånn at jeg er komfortabel med at vi hadde aksjoner i 2010, sier Egenæs. Han sier at det ikke ligger noen kriterier til grunn for hvilke saker Amnesty International velger å engasjere seg i, utover at man er overbevist om at det er fare for brudd på menneskerettighetene og at det er formålstjenlig å aksjonere.
På lista står en rekke av Tschatajevs aliaser og kallenavn oppført, blant annet «Enarmede Ahmed». Han skal ha mistet armen etter å ha blitt torturert i russisk fengsel.
Det er tyrkiske myndigheter som nå knytter ham til ugjerningene i Istanbul.
Tschatajev er en veteran fra radikale islamisters krig mot russiske myndigheter og var en lojal undersått av Dokka Umarov, selvproklamert leder av Det nordkaukasiske emirat. Etter at Umarov døde i 2013, skal Tschatajev ha sluttet seg til IS, der han raskt ble en av lederne. Han har tidligere hatt opphold og asyl i Østerrike og ble i 2008 stanset med våpen i bilen av svensk politi, på vei inn til Norge.
På amerikansk liste
Han har siden 2015 stått på amerikanske myndigheters liste over personer som skal få sine økonomiske midler frosset fordi de knyttes til terror eller terrorfinansiering.
– Vi ville ikke legge bort en sak vi ble gjort kjent med, der det var stor fare for at noen ble torturert, på bakgrunn for at vedkommende kunne mistenkes for terror.