Krever grundig KrF-evaluering av valget: – Må legge av oss snillismen

I mandagens stortingsvalg falt KrF under sperregrensen og landet på 3,8 prosent av stemmene.

Etter en intens mobiliseringsvalgkamp rettet spesielt mot kristne miljø, måtte partiet innse at de ikke nådde målet.

Det var i god tid før valget innkalt til digitalt sentralstyremøte onsdag klokken 17. Møtet var relativt kort og orientert mot den videre prosessen. Sentrale kilder i KrF understreker at man ikke vil trekke forhastede slutninger før man har fakta på bordet.

I neste uke skal hele landsstyret samles.

Dagen har snakket med flere medlemmer i sentralstyret som ser behov for en kritisk evaluering av valgkampen og partiets profil.

– Må ha analyser

Sentralstyremedlem Magne Supphellen varslet i forkant av møtet at han ville ta til orde for en grundig evaluering av valget.

– Vi må sørge for at vi har gode analyser og statistikk i bunn hvor vi finner ut hvem som har stemt på oss, hvem som har vurdert oss og hvem som ikke har stemt, sier Supphellen, som er professor på NHH i Bergen. Han stod på 6. plass på stortingsvalgslista.

Han frykter at «et vell av ulike teorier» og konklusjoner på sviktende grunnlag vil prege samtalen etter valget hvis ikke det gjøres et grundig arbeid. Han viser til spørsmål som han mener må besvares:

– Hvor kommuniserte vi hva? Hva vet vi om responsen? Hva har skjedd i områdene hvor vi gikk frem? Hvorfor har vi gått tilbake noen steder?

– Må legge av oss snillismen

– Her må vi legge av oss snillismen. Dette er en standard måte å jobbe på i næringslivet. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal gjøre det.

Han vil ikke bruke begrep som «havarikommisjon», som evalueringsutvalget etter KrFs valg i 2003 ble kalt i media.

– Vi må forstå hva som har skjedd før vi legger en strategi for vekst.

I det videre arbeidet ser han for seg at det blir viktige diskusjoner om hvem som er grunnfjellet i partiet og hva det egentlig vil si å bredde seg ut.

Vil ikke frede Ropstad

– Kommer det også til å bli debatt om Ropstad er rett leder?

– Hans innsats vil være en del av evalueringen, men i etterkant av at vi har fått dataene på plass. Det er lite hensiktsmessig å evaluere hans innsats tidlig. Men han har vært en viktig del av kommunikasjonen vår, så klart dette også handler om han.

– Må bredde ut partiet

Sentralstyremedlem Anders Tyvand, som er statssekretær for avtroppende samferdselsminister Knut Arild Hareide, mener KrF blir nødt til å spørre seg hvem som er partiets primære velgergruppe.

– Denne gangen var den bevisst strategi å mobilisere grunnfjellet fordi man innså at det kunne bli en kamp mot sperregrensen. Det tror jeg var nødvendig, men det vil ikke holde for å løfte oss over neste gang. Vi er nødt til å bredde partiet ut og nå nye velgergrupper.

Tyvand påpeker at det har vært store demografiske endringer i Norge siden KrF oppnådde 13,7 prosent i valget i 1997.

– Hva mener du kan være KrFs potensielle grunnfjell?

– Jeg tror mange savner en stemme som ikke bare snakker om kroner og øre. Valgkampen blir stort sett diskusjoner om hvem som skal ha mer eller mindre penger, sier han.

– En familiepolitikk tilpasset vår tid

Familiepolitikk ser Tyvand som et kjerneområde.

– Når KrF snakker om familie, hører mange en klassisk kjernefamilie. Men vi må legge til rette for alle familier slik de opplever hverdagen sin. Vi trenger en familiepolitikk som er tilpasset vår tid, sier han.

Selv om det i mange deler av landet er en svært lav andel av befolkningen som går regelmessig til gudstjeneste, mener Tyvand at det er langt flere som er opptatt av kristen kulturarv og verdispørsmål som står sentralt for KrF.

– Vi trenger en grundig analyse ikke bare av velgernes bevegelse over tid, men også av KrFs omdømme. Det er et misforhold mellom hvordan KrF oppleves og hvordan vi ser på oss selv, sier han.

Vil ikke debattere ledelsen

Tyvand ser ikke behov for en havarikommisjon, men mener det trengs «en skikkelig fot i bakken».

– Vi kan ikke fortsette på samme måte. Hvis vi ikke gjør endringer nå, kommer ikke partiet tilbake, sier han.

Samtidig understreker Tyvand at han ikke kommer til å reise noen diskusjon om partiet har rett ledelse.

– Det har jeg ikke registrert at andre gjør heller.

– Ikke nok med PDK og Sentrum

Ida Lindtveit Røse er første vara i sentralstyret og har tidligere vært vikar for Kjell Ingolf Ropstad som barne- og familieminister.

– Vi mobiliserte det vi kunne, men den tradisjonelle velgergruppen er ikke stor nok, sier Røse som også har vært leder i KrFU.

Hun mener KrF hadde god strategi, gode saker og godt mannskap i valgkampen, men likevel ikke fikk et godt resultat.

– Hvis velgerne til PDK og Sentrum hadde stemt KrF, hadde vi kommet over sperregrensen, men oppslutningen hadde ikke vært all verden. Så det er ikke der løsningen ligger, sier hun.

Røse ser familiepolitikken som et helt avgjørende satsingsområde framover.

– Nå får vi en rød regjering, og det kommer familiene til å merke, sier hun.

Hun mener avstanden til Fremskrittspartiet også er blitt større siden partiene begynte å regjere sammen i 2019. Det mener hun også gir muligheter til å markere KrF på nye måter.

Peker på velgere med utenlandsk bakgrunn

Sentralstyremedlem og fylkesleder i Møre og Romsdal, Randi Walderhaug Frisvoll, mener KrF hadde gode analyser til grunn for valgkampen.

– Men nasjonalt kunne vi vært mer på hugget og tidligere ute, sier Frisvoll.

Hun mener partiet har et større potensial blant annet hos unge familier og velgere med utenlandsk bakgrunn.

– Nå har vi en fantastisk mulighet til å markere oss som opposisjonsparti, sier Frisvoll.

Hun understreker imidlertid at hun ikke ser behov for utskiftninger i ledelsen.

– Jeg mener det er viktig at Kjell Ingolf fortsetter.