Krever tiltak etter rot i Den katolske kirke

– Når ting ikke går bra, er det behov for å se hvorvidt det bør innføres enkelte kontrollmekanismer for å sjekke at de offentlige midlene brukes på riktig måte. Hvis revisjonsplikten allerede er overholdt er arbeidet som er gjort rett og slett for dårlig, sier stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) til Dagen.

Spør statsråden

I et skriftlig spørsmål til kulturminister Thorhild Widvey (H) krever han at det blir tatt stilling til hvorvidt trossamfunn bør være revisjonspliktige. Det vil si at den enkelte menigheten må betale en statsgodkjent revisor for å gå gjennom regnskapet.

Et trossamfunn mottar offentlige midler ut ifra medlemsmasse. I 2014 mottok trossamfunn 449 kroner per medlem fra staten, mens de kommunale satsene varierer fra kommune til kommune med et gjennomsnitt like over statstilskuddet. Ellingsen ønsker at trossamfunnene skal dokumentere hva disse pengene brukes til. Han mener et nytt regelverk på området vil gagne nettopp medlemmene.

– Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror jo at medlemmene i de ulike trossamfunnene er de som først og fremst vil stille spørsmål om hvordan organisasjonen drives. Medlemsmassen er den store påvirkeren. Det kan umulig være bra å oppleve at ting ikke blir gjort riktig, sier han

Bakgrunnen for spørsmålet er ifølge Frp-politikeren situasjonen i Den katolske kirke som i slutten av februar ble anmeldt for medlemsjuks. Biskop Bernt Eidsvig og bispedømmets økonomisjef ble siktet for grovt bedrageri.

– Det siste vi trenger er flere skandaler av denne typen, sier Ellingsen.

Vil ramme de små

Spesialrådgiver Dag Nygård i Norges kristne råd viser til at det i dag er en begrenset revisjonsplikt for trossamfunn, og at dette gjelder uavhengig av hvilken organisasjonsform trossamfunnet måtte ha. Størrelse spiller imidlertid en avgjørende rolle. Nygård presiserer at saken om Den katolske kirke ikke gjelder feil bruk av offentlige midler, men feil i medlemsregistreringen som danner basis for beregningen av tilskuddet. Derfor vil ikke en revisjonsplikt direkte kunne forhindre at lignende skjer igjen.

– Hvem vil bli rammet om det blir full revisjonsplikt for trossamfunn ?

– Det avhenger av hva revisjonsplikten innebærer. I dag er det revisorattest som gjelder. Full revisjonsplikt vil særlig ramme de små trossamfunnene som i dag er unntatt kravet om revisorattest. De fleste større trossamfunn har utover lovens minstekrav egne selvpålagte bestemmelser om ekstern revisjon, sier han.

Likevel mener han ikke at en revisjonplikt vil gjøre store økonomiske utslag for de mindre menighetene.

– Til det er bilagsmengden for beskjeden, sier han.

Spesialrådgiveren er ikke sikker på om kunnskapsbasen til politikere er god nok når det gjelder å komme opp med tiltak i saker som omfatter trossamfunn.

– Det hadde vært en fordel at flere politikere uavhengig av politisk tilhørighet hadde bedre kunnskap om livet i trossamfunnene, det regelverket som tross alt gjelder og bakgrunnen for dette.

Han mener også at forslaget om revisjonsplikt kan skille seg ut i fra det Frp tidligere har ment når det gjelder private virksomheter.

– Med tanke på partiets fokus på å fjerne byråkratiske byrder for mindre virksomheter generelt, kan det kanskje synes som en bom. Jeg er mer opptatt av å poengtere at saken vedrørende Den katolske kirkes medlemsregistrering er så vidt spesiell at den er et dårlig utgangspunkt for å diskutere ordningen generelt. De prosedyrer for rapportering og kontroll av medlemslister som ble etablert i 2005 synes å fungere godt, sier han.

Overrasket

På bakgrunn av medlemsrotet i Den katolske kirke krever også stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad (SV) at det blir gjort tiltak. Hun ber finansminister Siv Jensen (Frp) se på hvorvidt trossamfunn fremdeles bør ha tilgang til Folkeregisteret, og dermed alle nordmenns personnumre.

«Medlemsskandalen i Den katolske kirken ville neppe vært mulig uten tilgang til Folkeregisteret», skriver hun.

Det er begrenset hvem som har innsyn i Folkeregisteret, og i dag er det i hovedsak offentlig myndigheter som har denne tilgangen. Private virksomheter kan imidlertid gis tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger i den grad det kan anses som nødvendig.

Ifølge Gjerstad anslår Skattedirektoratet at dette i dag gjelder over 700 ulike tros- og livssynssamfunn. SV-politikeren mener at praksisen i verste fall kan føre til identitetstyveri og omfattende medlemsjuks, og at det i dag teoretisk sett er mulig for trossamfunn å melde inn hvem som helst uten samtykke.

– I en tid der det er så mye konsentrasjon rundt sikkerhet og personvern overrasker det meg at så mange har denne tilgangen, sier Gjerstad til Dagen.

– Det hadde vært greit om folk heller aktivt måtte melde seg inn. Det er snakk om en viktig avgjørelse, fortsetter hun.

– Er det uro blant stortingspolitikerne?

– Det er vel heller et stort engasjement fordi vi tenker at det er vårt ansvar å rydde opp etter medlemsskandalen, sier Gjerstad.

– Mer komplisert

Dag Nygård er usikker på om Gjerstad tar det for gitt at hvis tilgangen til Folkeregisteret opphører så må dette også gjelde Den norske kirke. Han er klar på at et tiltak som tar bort denne muligheten ikke er gunstig for de ulike trossamfunnene.

– Det vil gjøre det mer komplisert for trossamfunnene å ha ajourførte medlemslister i tråd med lovverkets krav, sier han.

Svar på de to spørsmålene er ventet i løpet av uken.

Fylkesmannen ikke fornøyd med svar fra katolikker

Pavens predikant pirrer pinsevenner

Hjertevarm mørkemann

Læren om å så og høste

Katolsk kirke innrømmer medlemsjuks i Nord-Norge