KrF åpner for å ta Syria-regningen senere

– Det er naturlig at dette tas i siste justering av budsjettet for inneværende år, altså ved salderingen. For vi vet ikke nå hva det blir enighet om eller hva kostnadene blir, sier KrFs finanspolitiske talsperson Hans Olav Syversen til NTB.

Siden parlamentarisk leder Knut Arild Hareide er i foreldrepermisjon, så forhandler Syversen både om Syria-flyktninger og revidert nasjonalbudsjett på vegne av KrF. Han mener mye taler for å holde disse forhandlingene atskilt.

Syversen viser blant annet til status for de 1.500 syriske kvoteflyktningene som regjeringen alt har sagt ja til å ta imot i 2015. Ingen av disse hadde per 18. mai kommet til Norge.

– Gode grunner

Fremskrittspartiets parlamentariske leder Harald Tom Nesvik utelukker ikke at en ekstra Syria-regning, som regjeringspartiene i utgangspunktet ikke ønsker, kan bli utsatt til salderingen ved juletider.

– – Det er iallfall enkelte gode grunner til å holde disse samtalene utenom forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, sa Nesvik til NTB da Syria-forhandlingene ble gjenopptatt på Stortinget onsdag formiddag.

Det er ikke ventet at de parlamentariske lederne vil bli enige om en forhandlingsløsning med det aller første. Absolutt siste frist før sommeren er 19. juni, men ambisjonen er å komme i mål i god tid før det.

Stridens kjerne er kravet fra opposisjonspartiene om å ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria de nærmeste to årene. I forrige uke la regjeringspartiene fram en forhandlingsskisse som ikke åpnet for noen nye Syria-flyktninger i 2015, noe stortingsflertallet ikke vil godta.

Kommuner på gjerdet

Regjeringen har bedt kommunene svare på om de er villige til å ta imot nye flyktninger. Svarfristen utløp egentlig onsdag, men et stort flertall har bedt om å få svare senere – etter at forhandlingene på Stortinget er avsluttet.

Av 40 kommuner som har svart, er 28 positive til å ta imot flere flyktninger, viser en gjennomgang som Dagbladet har foretatt

Av de fem Frp-styrte kommunene som så langt har svart, er tre positivt innstilt til flere Syria-flyktninger.

I flere Frp-styrte kommuner har ordføreren måttet bøye av for et flertall. Å tvinge kommunene til å ta imot flyktninger, er uaktuelt for regjeringen.

Kostnader

Ifølge regjeringen vil det koste 10 milliarder kroner over fem år å ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria. Det tilsvarer 2 milliarder kroner over årlige budsjetter.

Spørsmålet om inndekning står sentralt. Flere av opposisjonspartiene motsetter seg at pengene til en ekstra Syria-pakke skal tas over bistandsbudsjettet.

Et annet stridsspørsmål er bosetningssituasjonen i kommunene. Skal myndighetene kunne ty til midlertidige boløsninger eller forholde seg til dagens praksis, der kommunene har ansvaret for å finne kvoteflyktninger en bolig og sørge for annen relevant oppfølging?

Arbeiderpartiet har tatt til orde for å prøve ut en ordning der flyktninger selv kan velge bosted, så framt de unngår Oslo og andre innvandringstette områder.

– Målet må være å få de positive effektene av selvbosetting, samtidig som man unngår den typen opphoping vi ser i Sverige, sa Aps innvandringspolitisk talsmann Eirik Sivertsen til NTB i helgen.

Høyre har kritisert Ap for å foreslå en slik ordning samtidig som partiet ønsker å ta imot 10.000 fra Syria. Innvandringspolitisk talskvinne Ingjerd Schou er bekymret for at kombinasjonen av de to tiltakene vil føre til sterkt innvandrertette områder og medfølgende integreringsproblemer.

Venstre og KrF finpusser kravlisten

FN: IS ansvarlig for seksuell vold uten sidestykke

– IS har drept 400 sivile i Palmyra

Bare kristne flyktninger?