KrF åpner for kjernekraft. Kristen fysiker er kritisk

De siste månedene har bygging av kjernekraftverk i Norge til kommersiell bruk høstet økende oppmerksomhet i det politiske ordskiftet.

På sitt landsmøte tidligere denne måneden vedtok Kristelig folkeparti (KrF) å si ja til kjernekraftutbygging i Norge.

Også Fremskrittspratiet (FrP) tok stilling til om dette kan være løsningen på energiutfordringene på sitt landsmøte i helgen.

Og selv om Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) utelukket kjernekraft i Norge i september i fjor, har flere av Arbeiderpartiets (Ap) lokallag nå kommet til motsatt konklusjon.

Så bør Norge satse på kjernekraft? Dette spørsmålet har den kristne fysikeren og matematikeren Ben David Normann tatt for seg.

Normann jobber som førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universietet (NTNU), og har en mastergrad i teoretisk fysikk og en doktorgrad i matematisk fysikk.

Snakker med ekspertene

Som kristen er Normann opptatt av hva som er sant. Det var nettopp en sannhetssøken som sparket i gang interessen for dette spørsmålet.

Normann opplever at mange politikere fullstendig utelukker kjernekraft som en mulighet, uten å begrunne det tilstrekkelig.

– Dette er et tema jeg selv har lurt på. Hvorfor satser ikke Norge på dette? Av og til kan samtalene rundt det bli litt for politiske, så jeg ville snakke med de som kan noe om det, sier han til Dagen.

På oppdrag fra arbeidsgiver resulterte dette i en samtale over åtte episoder på YouTube-kanalen «Nyans». Der har Normann invitert fire av Norges ledende eksperter på feltet – to for og to mot kjernekraft.

Argumentene

Det beste argumentet for hvorfor Norge bør ta i bruk denne teknologien, er at man får utrolig mye energi uten særlige bivirkninger, forteller forskeren.

Et kjernekraftverk av typen Olkiluoto 3 vil produsere rundt 13 TWh årlig. Til sammenlikning produserer vindparken på Fosen 2,6 TWh årlig på et betydelig større areal.

For de som fortsatt husker Tsjernobyl-katastrofen og konsekvensene den fikk, er motargumentene ofte historiske og følelsesmessige. Når det først går dårlig med kjernekraft, går det virkelig dårlig, forteller Normann.

Det er samfunnsikkerheten heller enn teknologien som er utfordringen. Han tror likevel på forskerne som sier at risikoen forbundet med slike anlegg er forsvinnende liten.

Har endret holdning

Etter å ha holdt på med debattprogrammet har Normann likevel fått en større forståelse for hvorfor Norge har ventet.

– Har du endret holdning?

– Ja. Jeg har blitt mer tilbakeholden. Jeg har fått en større forståelse for hvorfor Norge ikke har gått i gang med kjernekraft.

Normann trekker frem bidraget til Ole Reistad i debatten som den viktigste grunnen til at han nå mener Norge bør holde litt igjen fra å gå i gang med kjernekraft.

Ole Reistad er avdelingsleder ved institutt for energiteknikk (IFE) og var reaktorsjef på Norges siste atomreaktor på Kjeller før den ble nedlagt i 2019.

– Han som har mest erfaring og har jobbet med det, var mest kritisk. Han overbeviste meg om det er lurt å tenke seg om, sier Normann.

Reistad har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til kjernekraft i Norge.

– Må ikke skje for fort

Selv om Normann er positiv til kjernekraft i Europa og verden generelt, mener han at Norge bør følge Reistads råd om å tenke seg om før vi implementerer dette i vårt eget strømnett.

Som fysiker er Normann ikke i tvil når det kommer til teknologien.

Likevel mener forskeren at Norge vil ha problemer med å drifte dette på en fornuftig og økonomisk god måte. Det henger sammen med at Norge på nåværende tidspunkt ikke har kompetansen, industrien eller lovverket på plass.

– Systemtenkningen og prosessen rundt å faktisk etablere dette i samfunnet på en trygg måte, er krevende. Det krever lovgivning og strukturer. Den jobben må vi ta veldig seriøst. Og det må ikke skje for fort, sier fysikeren.

Kjernekraft er svaret

Å ta seg god tid med prosessen, som Normann understreker at vi må gjøre, er det motsatte av det KrF nå har gått inn for.

Som første parti i landet har KrF vedtatt at de skal satse på kjernekraftverk i Norge. De går dermed lenger enn det noen andre partier har gjort til nå.

– Vi sier et klart ja til utbygging. Vi er ikke lenger på utredningsstadiet, sier Hadle Rasmus Bjuland.

Han er leder for KrFs ungdomsparti.

– Vi står ovenfor både en klima-, strøm- og energikrise. Kjernekraft har svaret på alle disse tre.

Det beste alternativet

Bjuland ser utfordringene med at Norge ikke har på plass alt som kreves for å få en vellykket prosess. Han er likevel ikke enig.

– Hva gjorde vi når vi fant oljen? Vi skaffet oss den kompetansen. Vi kan ikke la dette være et argument for å ikke sette i gang. Vi har naboland som sitter på verdifull kompetanse som vi kan høste erfaringer fra, sier politikeren.

Vil åpne for kjernekraft i Norge

Han legger til at det er utfordringer og fordeler med alle typer energiproduksjon.

– Kjernekraft er definitivt det som best ivaretar naturen og produserer mest kraft. Alternativet er helt vanvittig mange vindkraftverk. Er kommunene villige til å utsette så mye natur?

Vil hjelpe på sikt

Ungdomspartilederen understreker at det likevel vil ta minst ti år før vi kan få på plass kjernekraftverk i Norge.

For Bjuland handler dette egentlig om en god familiepolitikk, gjennom å sikre en forutsigbar økonomi som kan gi familier valgfrihet.

– Det vil ikke møte de akutte problemene med en høy og ustabil strømpris, men på sikt vil det være en del av løsningen, sier han.