KrF-evaluering: Ropstads boligrot trolig årsak til dårlig valgresultat
I en undersøkelse kommer det dessuten frem at mange KrF-ere ikke var fornøyd med svarene partiet ga om abort i valgkampen.
«Det er ikke mulig å vite sikkert, men det er grunn til å tro at denne saken var en viktig årsak til synkende målinger den siste uken før valget,» heter det i rapporten Valgkampevaluering 2021. Analyser, engasjement og mobilisering mot korona, pendlerbolig og sperregrensen.
Det er NRK som har fått tilgang til den 25 sider lange rapporten. Den går gjennom hvilke valg som ble tatt, hvordan valgkampen ble gjennomført og hvilke erfaringer som ble gjort. Hvordan KrF håndterte abortsaken da den kom opp, omtales også.
Belastende sak
Rapporten er i liten grad kritisk til valgene som ble gjort og «har ikke til hensikt å forklare valgresultatet som sådan». Den går likevel langt i å trekke en konklusjoner rundt hva som gjorde at KrF for første gang siden krigen havnet under sperregrensen. Blant annet trekkes pendlerboligsaken fram.
5. september – bare en drøy uke før valget – avslørte Aftenposten at daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad hadde fått pendlerbolig ved å ha adresse hjemme hos foreldrene. Saken ble så belastende for partiet og Ropstad selv, at han til slutt valgte å trekke seg som partileder.
Abortsaken
Abortdebatten tok av våren 2021. Flere partier gikk inn for en mer liberal abortlov på sine landsmøter.
«I samme periode gjorde partiet et byks på meningsmålingene,» står det i KrFs evaluering.
KrF gjorde i november i fjor en undersøkelse blant sine medlemmer og fikk inn rundt 1000 svar.
Nrk.no skriver at det i undersøkelsen kom fram at mange KrF-ere ikke var fornøyd med svarene partiet ga om abort i valgkampen:
Over halvparten svarte «verken eller» eller «vet ikke» på spørsmål om KrF svarte godt for seg om abort. 9 prosent svarte «helt enig» og 8 prosent «helt uenig». To av tre mente KrF burde snakket om abort i valgkampen – 22 prosent det motsatte.
«Det er altså en stor andel som ikke er tilfreds med de svarene partiet hadde å gi i disse debattene, og det er grunn til å tro at i denne gruppen finnes både de som ønsket at man i større grad viste tilslutning til dagens lovverk, og de som ønsket at man i større grad fremmet en strengere primærpolitikk», heter det i rapporten.