KrF har ikke stoppet blodprøve
Den omstridte Downs-blodprøven er spesielt nevnt i samarbeidsavtalen med den blåblå regjeringen. Men ingenting i avtalen hindrer at blodprøven kan godkjennes for bruk i norsk helsevesen.
Publisert
Sist oppdatert
I avtalen mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene heter det at bioteknologiloven skal evalueres. Avtalen slår fast at det ikke skal innføres et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve til alle gravide.
- Vi stopper ferden mot et sorteringssamfunn, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da han sammen med de andre partilederne presenterte samarbeidsavtalen mandag kveld.
Annonse
Avtalen kan gi inntrykk av å stoppe den omstridte blodprøven som kan brukes til å identifisere Downs syndrom og andre kromsomavvik hos foster. I KrF har det vært forskjellige oppfatninger av hva partiet faktisk har oppnådd med formuleringen. Nå er det klart at avtalen ikke stopper innføring av blodprøven i norsk helsevesen.
Både Høyre og Venstre vedtok på sine landsmøter i vår at de er imot tidlig ultralyd som et offentlig tilbud til alle gravide. Mens partilandsmøtene vedtok programmene i vår, dukket det opp en ny problemstilling om den nye NIPD-blodprøven. Ingen av partiene har omtalt blodprøven i sine programmer.
Venter på godkjenning
KrF uttrykte tidlig stor bekymring for blodprøven og fikk den inn som eget punkt i avtalen. Bak ligger uroen for at dette vil føre til et sorteringssamfunn.
Søknaden fra Universitetssykehuset ligger til godkjenning hos Helsedirektoratet. De vil vente på en uttalelse fra en ny Bioteknologinemnd som ennå ikke er oppnevnt før den tar sin endelige avgjørelse.
Stopper ikke prøven
Formuleringen i samarbeidsavtalen stopper verken godkjenningen av blodprøven som en ny metode eller bruken av den i norsk helsevesen. Det eneste den stopper er at alle gravide skal få tilbud om å ta blodprøven fra det offentlige, bekrefter parlamentarisk leder Hans Olav Syversen i KrF, som selv var med å utforme avtalen med de tre andre partiene.
- Formuleringen innebærer at det ikke blir noe generelt tilbud til alle gravide fra det offentliges side. Søknaden (fra UNN, red merk) må vurderes faglig om den kan erstatte et tilbud som er innenfor lovens rammer i dag, sier Syversen. Han legger til at vi «måtte ha med blodprøven».
Annonse
- Men formuleringen stopper ikke søknaden?
- Nei, søknaden må behandles på vanlig måte hvor man tar stilling til om det er riktig å erstatte dagens ordning med blodprøve, sier Syversen.
- Enigheten består i at bioteknologiloven skal evalueres, og at det er uaktuelt å gi tilbud om tidlig ultralyd eller blodprøve til alle.
- Satt ned grensestolpe
- Hvor stor verdi har formuleringen i avtalen når den ikke stopper blodprøven?
- Den har stor verdi. Vi har satt bom for å innføre allment tilbud for alle gravide. Vi har satt ned den viktige grensestolpen med dette enighetspunktet. Så vet vi at loven skal evalueres, men det blir innenfor rammen som er politisk bestemt, sier Syversen.
Vil ikke stoppe teknologi
Avtroppende leder Lars Ødegård i Bioteknologinemnda har lest om bioteknologi i samarbeidsavtalen og gleder seg over at den stopper tidlig ultralyd som offentlig tilbud til alle.
Annonse
- Det samsvarer godt med det som er anbefalt ut fra en helsefaglig og helseøkonomisk vurdering, sier han.
Han hadde vanskelig for å forstå hvordan punktet om NIPD-blodprøven skulle forstås. Da Dagen gjengir Syversens forklaring, er han positiv.
- Det er en mindre farbar vei å sette stengsler på teknologien enn å begrunne hva man skal bruke pengene på i det offentlige helsevesen, sier Ødegård.
Han gjentar at politikerne må gjøre prioriteringer for hvordan offentlige helsekroner skal brukes. Ødegård frykter at dersom det innføres et offentlig tilbud om foster-blodprøve til alle gravide, vil det øke presset på å ta prøven.
DAGEN
