KrF-kjenner: – Kommer de over sperregrensa, er Ropstad en vinner uansett

Ender Kristelig Folkeparti på en oppslutning under 4,2 prosent, vil det være partiets dårligste valg siden 1936. Likevel kan partileder Kjell Ingolf Ropstad framstå som en vinner.

– KrF var dømt nord og ned etter valget i 2017. Det var partiets dårligste valg, og de begynte kvelden under sperregrensa. Å redde partiet over 4 prosent i år, med den turbulensen partiet har vært gjennom, kan ikke karakteriseres som noe annet enn en suksess, sier Erstad, som i dag er kommentator i Vårt Land.

Gammel KrF-veteran

Få utenforstående kjenner KrF så godt som ham. Erstad var leder i ungdomsorganisasjonen KrFU fra 2013 til 2015 og i perioder daværende partileder Knut Arild Hareides nærmeste rådgiver. Etter det såkalte «veivalget» i november 2018, der et ekstraordinært landsmøte valgte å gå inn i Erna Solbergs borgerlige regjering, skrev han boka «Hareides fall». I likhet med mange andre på den «røde» siden, som ønsket samarbeid med Ap og Sp, meldte han seg ut.

– Jeg ville ikke trodd at partiet ville komme over sperregrensa for to år siden. De har mobilisert på et vis jeg aldri har sett fra KrF før. Det er ganske imponerende, sier Erstad.

Kommer KrF under sperregrensa på 4 prosent, vil de trolig sitte igjen med tre direktemandater: Partileder Ropstad i Vest-Agder, landbruksminister og nestleder Olaug Bollestad i Rogaland og utviklingsminister Dag Inge Ulstein i Hordaland. Lander de over 4-tallet, vil det antallet kunne minst dobles.

Første suksess på lenge

Sist Kristelig Folkeparti kunne kalle et valg en suksess, var i 1997 og 2001, mener Vårt Land-kommentatoren. Alle valgene etter det har gått dårligere enn partiet hadde trodd.

– Det vil være første gang på lenge at KrF kan tenke «dette gikk jo bedre enn ventet». 4 prosent er jo ikke bra, men det kan bli en askeladdfortelling for KrF på samme måte som det var for SV i 2013, og Venstre flere ganger tidligere.

Erstad mener KrF blant annet har klart å mobilisere velgere som tidligere har vært oppgitt over partiets retningsstrid, og utfallet, men som ikke er villige til å la partiet dø ut.

– De holder seg ikke for nesa, men gir partiet en sjanse til å finne seg selv, sier han.

Profesjonalisering og modernisering

I tillegg peker han på et statsrådsteam som kan appellere til mange typer KrF-velgere, og en mer profesjonalisert valgkamp enn tidligere. Det siste mener Vårt Land-kommentatoren er viktig for KrF i fremtiden.

– Ropstad er klar over at han må fornye og profesjonalisere organisasjonen og modernisere politikken, sier Erstad.

Selv om partiet klarer å komme over sperregrensa, står KrF fortsatt foran to av de samme utfordringene de har hatt i mange år: Velgere som dør ut, og et skiftende kristent landskap i Norge.

– Man trenger er en profil som kan ramme nye velgere. Det holder ikke å mobilisere dagens velgere, de må ha nye. Det er nok den største utfordringen Ropstad har i hodet sitt. Det er mange muligheter for partiet, sier Erstad.

Ropstad sitter trygt

Vårt Land-kommentatoren tror partilederen sitter trygt, uansett hva valgresultatet blir. Om Ropstad selv vil fortsette etter et dårlig valgresultat, er et annet spørsmål.

– Jeg oppfatter at han har et uferdig prosjekt i KrF. Men det er ingen tvil om at den siste uka, og den typen vanskelige saker som har preget hans karriere som partileder, er en belastning for en politiker og folk rundt dem over tid, sier han.

Erstads spådom er at Ropstad vil tenke seg nøye om, men at tilliten til ham ikke vil bli forandret av resultatet.

– I den organisasjonen partiet har i dag, etter retningsvalget, står han veldig støtt.