KREVER SVAR: KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland krever svar fra helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) etter oppsiktsvekkende rapport om kjønnsskiftebehandling.

KrF krever svar om behandling av transpersoner: – Bør trekke i nødbremsen

Nå må både regjeringen og byrådet i Oslo svare for hvorvidt transpersoner får forsvarlig behandling.

Publisert Sist oppdatert

I Dagen i forrige uke uttrykte helsedirektøren bekymring over behandlingen som gis til dem som ønsker å skifte kjønn i Norge.

Det skjer etter at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) kom med kritikk av de nasjonale retningslinjene for behandling av transpersoner i en rapport som kom i mars i år.

Rapporten slår fast at pasientsikkerheten er truet, og at det i dag er risiko for over-, under- og feilbehandling av kjønnsinkongruens.

Nå krever KrF at både Helse- og omsorgsministeren og Oslos helsebyråd må svare for praksisen.

– Krystallklar nødmelding

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland stilte i forrige uke et skriftlig spørsmål i Stortinget, der han ber helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) svare for hva hun gjør for å sikre at behandlingen av kjønnsinkongruens i Norge er trygg og lik i hele landet.

Bjuland stilte spørsmålet mens han møtte i Stortinget for KrF-leder Olaug Bollestad. Helseministeren må svare innen seks virkedager.

Han mener Ukoms rapport er bekymringsverdig.

– Dette er en krystallklar nødmelding. Vi driver et helsetilbud som ikke holder den faglige standarden som trengs, sier Bjuland til Dagen.

Han mener helseministeren har vært fraværende i debatten.

– Kjerkol burde trukket i nødbremsen den dagen rapporten kom. Jeg savner tiltak, og opplever at regjeringen vært fraværende i dette.

KREVER SVAR: Hadle Rasmus Bjuland, leder i KrFU.

Vil være føre var

Bjuland peker blant annet på at KrF vil sikre 18-årsgrense på hormonbehandling.

– Jeg mener folk må ta inn over seg at vi driver med uforsvarlig, irreversibel behandling. Dette gjelder sårbare, unge mennesker.

Han peker på at Ukom etterlyser mer forskning på behandlingen som gis til personer med kjønnsinkongruens.

– Vi må sikre et tilbud der vi er føre var, og ikke går for langt uten at vi har belegg i forskningen. Så lenge vi ikke har det, mener vi det er bedre å være restriktiv av hensyn til de som sliter med dette.

Hormonbehandling på helsestasjon

Helsedirektøren har tidligere uttalt til Dagen at det ikke var Helsedirektoratets hensikt at hormonbehandling skal tilbys andre steder enn spesialisthelsetjenesten.

Likevel er det kjent at Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS), som drives av Oslo kommune, tilbyr hormonbehandling for unge. Siden 2022 har de kun gitt dette til personer over 18 år.

Nå ber Oslo-representant Karoline Grosås Nordbø (KrF) byråd for oppvekst og kunnskap svare for om helsestasjonens praksis er forsvarlig.

– Må rope varsku

Spørsmålet kommer etter at helsestasjonens leder, Ingun Wik, i Aftenposten kommer med kritikk av det nasjonale behandlingstilbudet for transpersoner. Hun mener det ikke baserer seg på det hun omtaler som «den evidensbaserte kunnskapen».

– Vi er bekymret for signalene som lederen for HKS kommer med, når hun gjør det klart at HKS forholder seg til et annet kunnskapsgrunnlag enn de nasjonale helsemyndighetene, sier Øyvind Håbrekke, KrFs førstekandidat til bystyret i Oslo.

REAGERER: Øyvind Håbrekke, KrFs førstekandidat i Oslo.

Han peker også på at Esben Esther Pirelli Benestad, som har vært tilknyttet helsestasjonen, i fjor ble fratatt autorisasjonen. I tillegg skal helsestasjonen ha henvist til den private legen Halfdan Vier Simensen, som i 2019 fikk en advarsel fra Helsetilsynet.

– Da må vi rope varsku på vegne at barn og unge i Oslo som benytter seg til av tilbudet, sier Håbrekke.

Helsestasjonen svarer

Ingun Wik, leder for HKS, forklarer at de baserer seg på retningslinjene til World Professional Association for Transgender Health (WPATH).

– NBTK (det nasjonale behandlingstilbudet, journ.anm.) har valgt å ikke følge disse, men heller utarbeide sine egne uten noe evidens for at dette gir en bedre pasienttilfredshet, skriver Wik i en e-post til Dagen.

Hun legger til at Helsedirektoratets retningslinjer bare sier hvordan helsetilbudet i Norge bør organiseres, og at man som helsepersonell er forpliktet til å gi helsehjelp som regnes som faglig forsvarlig

Hun peker også på at det enda ikke er opprettet regionale sentre for utredning og behandling av denne pasientgruppen, til tross for at det anbefales i retningslinjen som ble innført i 2020.

– HKS har i over 20 år hatt spesialistkompetanse innenfor sexologi, som er det fagfeltet hvor diagnosen kjønnsinkongruens nå har blitt flyttet til, skriver Wik.

Powered by Labrador CMS