KrF på vei inn i SV-fella

Partilederens venstresving, som han for sin egen del foretok i landsstyretalen for snart to uker siden, er meget krevende for brede velgergrupper i KrF. Hareide vet godt at det å skulle regjere sammen med partiets historiske motstander, Arbeiderpartiet, sitter svært langt inne for mange KrF-ere. Derfor prøver han så godt det er mulig å skjule hvor krapp den venstresvingen faktisk er.

For det er nemlig ikke kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet Hareide går i kompaniskap med dersom han får flertall på det ekstraordinære landsmøtet. Han innsetter ikke bare valgtaperen Jonas Gahr Støre som statsminister. På kjøpet får han også Sosialistisk Venstreparti.

Hareide var nøye med å understreke i talen sin at KrFs regjeringsdeltagelse skal skje «uten SV». Men han unnlot å si at den parlamentariske situasjonen på Stortinget medfører at han gjør seg avhengig av Audun Lysbakkens kvinner og menn, enten han vil eller ikke. Skal Hareide felle Erna Solberg, som han bare for et år siden til velgerne sa var KrFs foretrukne statsministerkandidat, så er det SV han går sammen med på regjeringsjakt. For uten det partiet blir det ikke noe flertall et regjeringsskifte og heller ikke for noe fremtidig statsbudsjett for det rødgrønngule regjeringsprosjektet til KrF-lederen.

Sosialistisk Venstreparti, som jo for øvrig er et betydelig større parti enn KrF, vil helt udiskutabelt være en del av det parlamentariske grunnlaget som Hareide skal være med å regjere på. Han og de andre KrF-statsrådene blir ministere på SVs nåde. Og det vil selvfølgelig Lysbakken & co kreve mye tilbake for å være med på.

Det skal i det hele tatt bli krevende for KrF å få gjennomslag for sin politikk i samarbeid med disse partiene. Først må KrF få flertall for sine saker i regjeringen. Men når det eventuelt har skjedd, så sitter SV igjen som en slags overdommer. Da har KrF havnet i SV-fella. For en sak vil ikke være endelig vunnet før den har fått Audun Lysbakkens avsluttende velsignelse.

Og den kommer han ikke til å gi på billigsalg. KrF kan for eksempel se langt etter noen seire på livsvernområdet dersom de går i regjering med venstresiden i norsk politikk. Reservasjonsstriden i forrige stortingsperiode, der Ap og SV gjorde et spørsmål om samvittighetsfrihet til en abortsak, bærer ikke akkurat bud om sosialisters og sosialdemokraters kompromissvilje på dette for KrF så viktige feltet.

Vi mener at Knut Arild Hareide har et ansvar for å fortelle partifellene, som nå avgjør om de skal følge sin leder, at de i så fall også gjør seg avhengig av SV. Hareide må slutte å late som om SV ikke får makt og innflytelse gjennom det han er i ferd med å gjøre. Delegatene på det ekstraordinære landsmøtet må ta stilling til om de virkelig vil være med på å styrke SVs stilling i norsk politikk.

Er det virkelig en oppgave for et kristelig folkeparti?