KrF refser kutt: – Høy nasjonalinntekt bør bety økt bistand

– Hvis dette stemmer er det skuffende og usolidarisk, sier KrFs finanstalsperson Kjell Ingolf Ropstad til NRK mandag.

Før helgen skrev Vårt Land at målet om å gi én prosent av nasjonalinntekten i utviklingshjelp trolig ryker i statsbudsjettet for 2023, som legges fram torsdag denne uken.

Ifølge avisen er årsaken den store veksten i brutto nasjonal inntekt (BNI) så langt i år. Som følge av krigen i Ukraina har prisen på gass skutt i været og dermed gitt Norge høye inntekter.

– For hver hundrelapp Norge tjener, skal vi gi én krone til bistand. Vi håver inn penger på grunn av at gassprisen er så høy, og da skulle det bare mangle at vi er villig til å sette av mer og å nå den ene prosenten i år også, sier Ropstad.

Han påpeker at krigen i Ukraina har ført til økonomisk tilbakegang i ni av ti land i verden, og understreker at de fattigste landene er hardest rammet.

Heidi Nordby Lunde fra Høyre mener 1-prosentmålet for bistand er mest av alt symbolsk. Hun påpeker at målet styres av konjunkturer, som betyr at bistandsbeløpet svinger avhengig av den økonomiske situasjonen.

– Vi vil se på hvor mye er det de legger på bordet, hva er det de eventuelt kutter i og innretningen på de pengene som faktisk gis, sier hun.