KrF havnet under sperregrensen ved stortingsvalget i høst, og ble for første gang siden krigen ikke representert fra Møre og Romsdal.

KrF stemte for støtte-nekt til kristne i grasrot-fylke

Fylkestopp i Møre og Romsdal stemte for å nekte kristne tilgang til kulturmidler frem til 2024. – Hun burde stemt imot, sier fylkesleder.

Publisert Sist oppdatert

I helgen omtalte Dagen retningslinjene for kulturtilskudd i Møre og Romsdal.

Et kommunalt utvalg i kystfylket vedtok i høst at trossamfunn og andre religiøse virksomheter ikke kan søke på kulturmidler fra fylkeskommunen.

Det kan gjøres unntak for prosjektmidler til enkeltarrangement eller aktiviteter der mottakeren kan garantere at det ikke vil foregå forkynnelse.

Samtlige partiet stemte for forslaget – også KrF.

Tok til motmæle, men stemte for

– Jeg fremmet flere muntlige forslag, men ikke et offisielt forslag. Jeg merket at det ikke var mulig å få det gjennom, sier Victoria Smenes.

Hun er 1. nestleder i Møre og Romsdal KrF og partiets eneste medlem i Kultur-, næring- og folkehelseutvalget i fylket.

Victoria Smenes er 1. nestleder i Møre og Romsdal KrF.

To ganger i høst stemte hun for retningslinjene som nekter forkynnende religiøse aktører kulturmidler fra fylket.

Først i august da utvalget vedtok reviderte retningslinjer for kulturtilskudd i perioden 2022 til 2024, og en gang til da utvalget vedtok retningslinjer for tilskudd i forbindelse med Frivillighetens år.

Hun understreker at hun var og er uenig i vedtakene, og at hun har tatt opp denne saken en rekke gangen.

Hun stemte likevel med flertallet for at vedtaket skulle bli enstemmige.

– Hvis bare en person ønsker noe i utvalget, så fremmer man som regel ikke et eget forslag. Det er fordi vi prøver å være samstemte.

– Synes det er leit

Smenes forteller at hun i ettertid skulle ønske hun stemte annerledes.

– Dette er en kjempeviktig sak for meg, som jeg virkelig har frontet. At det ikke blir reflektert i protokollen, er leit. Jeg tenkte ikke på at det var viktig med et symbolsk motforslag, men det skulle jeg ha gjort.

KrF-eren mener likevel at det er en seier at KrF har fått gjennomslag for å gi støtte til religiøse initiativ som ikke er forkynnende.

Fylkesleder: – Burde stemt imot

Fylkesleder Randi Walderhaug Frisvoll er tydelig på at hun ville stemt annerledes.

– Victoria burde så absolutt ha stemt imot og ikke stemt sammen med flertallet, sier Frisvoll som også er KrFs gruppeleder i fylkestinget.

Randi Walderhaug Frisvoll er KrFs fylkesleder i Møre og Romsdal.

Fylkeslederen satt selv i utvalget for kultur-, næring- og folkehelse i forrige periode.

Hun forteller at det var en viktig sak for henne å prøve å samle flertall for å fjerne unntaket i retningslinjene.

– Vi ser at effekten av disse ordningene er veldig negative for religiøse og kristne organisasjoner. Jeg vet at det er mange som ønsker å søke om midler, men som ikke kan.

– Frykter du at stemmegivningen i denne saken vil svekke tilliten til KrF i Møre og Romsdal?

– Nei, det gjør jeg ikke, men vi må ta signalene som kommer. Vi har hatt fokus på dette og vil fortsette å jobbe med denne saken, sier Frisvoll.

Hun legger til at selv om religiøse ikke kan søke på kulturmidler, har fylket gitt driftstøtte og renovasjonstilskudd til kristne aktører.

Kritiserte Klepp-forslag

Samtidig som Smenes stemte for retningslinjene i Møre og Romsdal i høst, var KrF-ledelsen sentral i debatten om kulturstøtten i Klepp kommune i Rogaland.

Der ble det vedtatt at mottakere av kulturstøtte må regne alle medlemmer som valgbare til lederverv «uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». Dermed konkluderte flere kristne aktører med at de ikke kunne søke.

Daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad besøkte Kleppe bedehus i valgkampen.

Saken endte med at kommunestyret vedtok de nye retningslinjene i desember.

KrFU: – Begrenser rommet for tro

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland mener retningslinjene i Møre og Romsdal er like alvorlige.

– Begge sakene forteller om politikere og kommuner som prøver å begrense rommet for å tro og hindre ungdom fra å arrangere aktiviteter. Det vil få konsekvenser for utøvelsen av tro, for eksempel lagsarbeid på videregående skoler, sier Bjuland.

Hadle Rasmus Bjuland er leder i ungdomspartiet KrFU.

– Et vedtak om at man ikke kan ha forkynnelse er et direkte angrep på friheten til å samles og snakke om troen. Det er trist at vi fortsatt baler med dette i 2022. Jeg trodde vi hadde kommet lenger.

Bjuland ønsker derimot ikke å kritisere Smenes.

– KrF lokalt tar sine vurderinger om hvordan de vil forme sine vedtak, men jeg tror ikke det er noen tvil om hvor KrF står både lokalt og nasjonalt i disse spørsmålene, mener KrFU-lederen.

Bollestad nekter å svare

KrF-leder Olaug Bollestad har blitt forelagt en rekke spørsmål om hvordan Smenes stemte i høst. Hun har valgt å ikke svare på noen av dem.

Olaug Bollestad er partileder i Kristelig Folkeparti.

Bollestad er derimot tydelig på hva hun mener om retningslinjene i Møre og Romsdal.

– Det er bekymringsverdig at flere og flere kommuner gjør det vanskeligere for trossamfunn å drive frivillig arbeid mot ungdom. Viktig arbeid som drives av frivillige for å gi barn og unge et godt fritidstilbud blir nå svekket betydelig, skriver Bollestad i en e-post.

– Det er historieløst og trist. Jeg er glad for at KrF som det eneste partiet, tar til motmæle mot dette, legger hun til.

Powered by Labrador CMS