Krf-topp kritiserer sine egne
KrF-politiker Elisabeth Løland er svært kritisk til et forslag fra sin egen kvinneorganisasjon om obligatorisk underlivssjekk av alle jenter. – De følger ikke med i timen, sier hun.
Dagen skrev onsdag at Kristelig Folkepartis kvinnenettverk går inn for å gjeninnføre obligatorisk underlivssjekk av jenter.
– Det vil virke forebyggende og vil gi bedre mulighet til å hjelpe de jentene som er utsatt for kjønnslemlestelse. Det vil også avdekke andre overgrep, tror Mariam Rapp, lederen for nettverket. Hun omtaler forslaget som kvinnesak og et nødvendig virkemiddel.
Annonse
– Lite kunnskapsbasert
– Jeg trodde vi var ferdige med denne debatten, sier sentralstyremedlem Løland oppgitt, og omtaler forslaget som «dårlig og lite kunnskapsbasert».
– Alle er enige om at kjønnslemlestelse er grusomt. Nettopp derfor må vi bekjempe det med tiltak som virker, og ikke med gamle forslag, sier hun.
Obligatorisk underlivssjekk har vært drøfte og nedstemt i KrF tidligere. Løland tror derfor at forslaget vil møte sterk motstand i partiet.
– Jeg er selvfølgelig enig i at kampen mot kjønnslemlestelse er viktig, men for meg ser dette ut som en reproduksjon av gamle forslag som ikke har tatt hensyn til nyere forskning.
Ikke vanlig
Løland viser til en forskningsrapport fra Fafo som kom før sommeren, og som konkluderer med at kjønnslemlestelse ikke er vanlig. Den samme rapporten forteller at somaliere opplever debatten som stigmatiserende, og at den får fram at det er stor motstand mot kjønnslemlestelse også blant muslimske innvandrere.
– Å undersøke alle jenter vil styrke fordommer og skape en opplevelse av at det er muslimer sin skyld at man må igjennom en ganske ubehagelig undersøkelse, sier Løland.
Annonse
Hun gir kvinnenettverket honnør for at de er setter fokus på minoritetsproblem, men mener de kunne kommet med en bedre politikk.
– Et konstruert forslag
– De fremmer et forslag som er konstruert for å virke som om man tar tak, men i realiteten er det vanskelig å se at det har en veldig god effekt, mener Løland, som synes det er alvorlig at jenter i faresonen for kjønnslemlestelse kan oppleve å banke på døren til en helsesøster som ikke har tid til å snakke med dem.
– Det er der vi må sette inn innsatsen, mener hun.
Løland viser videre til Fafo-rapporten hvor det går fram at man oppnår mer med politikk som er rettet inn mot holdningsendring og dialog, enn med å bedrive stigmatiserende kontroll.
