KrF-topper avviser nytt veivalg for partiet
KrF trenger ikke et nytt veivalg nå, mener flere sentrale KrF-politikere. Hvem partiet skal inngå samarbeid med i framtiden, er det likevel delte meninger om.
– Mitt råd til partiet vil ikke være å sette i gang en ny veivalgsdebatt, men finne en samlende lederkandidat som kan forene partiet om den sentrumslinjen som har kjennetegnet KrF gjennom store deler av den tiden KrF har eksistert, sier KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, til NTB.
Etter at Kjell Ingolf Ropstad lørdag annonserte at han trekker seg som KrF-leder, begynner nå jakten etter hans etterfølger.
Sto på hver sin side
I likhet med flere andre kjente KrF-politikere, har Grøvan pekt på at det er en fordel om partiets neste leder sitter på Stortinget.
I så fall står valget mellom to kandidater: KrF-nestleder og landbruksminister Olaug Bollestad og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
De to sto på hver sin side av midtstreken da KrF i 2018 gikk gjennom et opprivende veivalg.
Bollestad var enig med Ropstad i at partiet burde samarbeide med høyresiden, mens Ulstein støttet tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide i at KrF burde søke seg til venstresiden. Resultatet ble som kjent at KrF i januar 2019 gikk inn i Solberg-regjeringen.
Mener veivalget bidro til valgresultatet
KrF-ordføreren i Fitjar kommune i Vestland, Harald Rydland, sier til VG søndag at han tror partiet må ta en ny debatt om veivalg.
– Jeg tror det blir nødvendig å ta en ny debatt om retningsvalget, og om det innebærer at man skal få gjenetablert en Høyreregjering ved neste valg, sier Rydland til avisen.
Grøvan framholder på sin side at veivalget bidro til KrFs resultat i stortingsvalget, hvor partiet for første gang i historien havnet under sperregrensen.
– Det er etter min mening liten tvil om at regjeringsvalget høsten 2018 førte til en avskalling av KrF-sympatisører og velgere som bidro til det valgresultatet vi fikk for en uke siden, sier Grøvan.
Han mener det riktige for partiet nå er å forholde seg til de valgene som er tatt. Når det gjelder opposisjonstilværelsen, påpeker han at KrF kan samarbeide med både høyre- og venstresiden i enkeltsaker.
– Inntil noe annet er bestemt, må vi forholde oss til de valgene som er tatt og jobbe aktivt fra dag til dag for mest mulig KrF-gjennomslag, sier Grøvan.
Heller ikke KrFs andre nestleder, Ingelin Noresjø, mener det er en relevant debatt å ta nå. Hun minner om at veivalget handlet om regjeringssamarbeid, mens KrF nå skal i opposisjon.
Noresjø, som tilhørte den røde fløyen under veivalget, mener KrF har fått til mye i regjering – men framhever at partiet nå skal dyrke sin posisjon som et kristendemokratisk sentrumsparti.
For Noresjø betyr det å sette strek for regjeringssamarbeid med Frp.
– Slik jeg ser det, men det vet jeg det er ulike meninger om, innebærer det å ikke gå i regjering med fløypartier i norsk politikk, som SV eller Frp, sier Noresjø, som svarer ja på spørsmål om partiet kan søke regjeringssamarbeid med både høyre- og venstresiden framover.
KrF-topp Ida Lindtveit Røse sier i et intervju med Klassekampen mandag at hun kan se for seg et samarbeid med SV så vel som Ap og Sp – men hun avviser Frp.
Ja takk begge deler
I likhet med Noresjø, mener også sentralstyremedlem Karin Kirsti Bakklund Bjørkhaug at KrF kan søke regjeringssamarbeid i begge retninger i framtiden.
Oslo KrF-politiker og fjerde vara til sentralstyret, Espen Andreas Halse, peker på sin side mot høyresiden.
– Jeg mener ikke vi skal utelukke noe, men må si at samarbeidet vårt med Venstre og Høyre i regjering har vært veldig godt og konstruktivt. De vil for meg være de naturlige primære samarbeidspartnerne også videre, sier han.
KrF-veteran Torhild Bransdal sier at det nå er viktig å rendyrke KrFs profil og politikk. Hun vil ikke røpe hvem hun mener partiet bør velge som regjeringspartner framover.
– Ingen forutsetning for å ta stilling til det i dag. Det vil framtida vise, sier hun.
Verken Bransdal, Halse eller Bjørkhaug ser behov for en ny debatt om partiets veivalg.
Går av fredag
Førstkommende fredag går Ropstad av som partileder. Da samles landsstyret i KrF, som er partiets øverste valgte organ mellom landsmøtene. Bollestad blir samtidig satt inn som fungerende leder.
Siden KrF ikke har ordinært landsmøte neste år, må partiet kalle inn til ekstraordinært landsmøte for å få valgt ny partileder. Det er det landsstyret som gjør, ifølge KrFs vedtekter.
Valgkomiteen må dessuten få i oppdrag å starte jakten på nye lederkandidater. Det blir også tema på fredag. Foreløpig er det ikke satt noen datoer for dette arbeidet, får NTB opplyst.
(©NTB)