KrF-Ulstein raser mot kutt: – Jeg rev ut siden fra statsbudsjettet

Som varslet blir bistandsbudsjettet kuttet, med 2,4 prosent. Neste års bistandsbudsjett lander dermed på 0,75 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Det vekker sterke reaksjoner hos KrF.

– Dette kuttet er brutalt. I en tid hvor Norge beriker seg på ekstraordinære olje- og gassinntekter er det dypt usolidarisk å kutte i bistanden til verdens fattigste, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad, som får selskap av en rekke bistandsorganisasjoner i sin kritikk.

Han får støtte fra partifelle Dag-Inge Ulstein, som fram til i fjor var utviklingsminister i regjeringen Solberg.

– Jeg måtte rive ut siden i statsbudsjettet. Jeg trodde ikke det var sant. Vi er en verden i en krise som har gitt oss ekstrainntekter, og holder ikke det vi har lovet. Det er et massivt brudd med Ap sin solidaritetslinje i utviklingspolitikken over tid, sier Ulstein.

Han refererer til siden hvor regjeringen skriver at det mangler 16,8 milliarder for å nå målet om at én prosent av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand. Økte priser på olje og gass gjør at anslått brutto nasjonalinntekt er ekstra høy.

«Regjeringen har ikke funnet rom til å prioritere en slik økning i et budsjett som er preget av stort inndekningsbehov», skriver regjeringen om bistand i statsbudsjettet.

Norges Kristne Råd: – En flau bismak

Også Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, er skuffet over at énprosentmålet ikke opprettholdes.

– Vi er i ferd med å bli oss selv nok! Vi kommer ikke unna kjempeparadokset ved at Norge har tjent seg styrtrike på gass og oljeinntekter som en konsekvens av krigen i Ukraina, sier Hermansen i en uttalelse til Dagen.

Han mener verdenssituasjonen akkurat nå krever at innsatsen heller bør styrkes.

– Årets bistandsbudsjett har en virkelig flau bismak og gir Norge et rykte som en ustabil partner i bistandssammenheng, sier Hermansen.

NHO: – Regjeringen for optimistisk

Det foreslåtte statsbudsjettet legger opp til at CO2-avgiften økes med 21 prosent og en gradvis opptrapping til 2.000 kroner for hvert tonn med CO2-utslipp i 2030. Med virkning fra og med i dag økes utbytteskatten. I tillegg kommer den velkjente utvidelsen av grunnrenteskatten til å gjelde også havbruk og vindkraft, og formuesskatten økes med 2,4 milliarder kroner i året.

Økningen i grunnrenteskatten ventes å være det mest virkningsfulle: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) anslår at den vil øke statens inntekter med 33 milliarder kroner.

– Hvis vi skulle tatt inn dette på en annen måte, måtte hver person over 16 år betalt 7.000 kroner mer i skatt, sa Vedum i sin finanstale til Stortinget.

Det blir en ekstra arbeidsgiveravgift for ansatte som har over 750.000 kroner i lønn. NHO anslår den samlede økningen i skatteregningen for bedriftene til 47 milliarder kroner.

– Regjeringen er altfor optimistisk med tanke på hvor godt det kommer til å gå i økonomien. De har ikke tatt inn over seg hvor vanskelig 2023 blir. Alle må bidra, men å påføre bedrifter og eiere en enorm skatteregning på 47 milliarder kroner vil få konsekvenser for bedrifter og arbeidsplasser, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

SV lover kamp

Samtidig legger forslaget opp til et kutt i inntektsskatten for de fleste lønnsmottakere. 4,5 milliarder kroner settes av til lettelser i skatten for dem som tjener under 750.000 kroner. Vedum anslår at det betyr 7.800 kroner mindre i skatt i 2023 for en familie med to inntekter på 550.000 kroner.

Avgiften på anleggsdiesel kuttes med 80 prosent, mens veibruksavgiften også senkes så det blir et fall i samlede avgifter på drivstoff.

Strømstøtten tar et jafs også av 2023-budsjettet: 44,7 milliarder kroner blir foreslått satt av til å videreføre den. Enslige forsørgere med lav inntekt får 11.500 kroner i økt barnetrygd. I tillegg kommer regjeringens varslede ferjepriskutt.

Regjeringen er i mindretall på Stortinget og må søke støtte fra SV for å få budsjettet gjennom.

– Dette budsjettet er en innrømmelse av at skattenivået på rikdom var for lavt, og at oljeskattepakken var en stor feil. Nå skal vi flytte dem resten av veien, sier SVs Audun Lysbakken.

Han lover kamp om klimapolitikk og omfordeling.

– Norge er ikke i rute til å nå klimamålene. Det er veldig skuffende at regjeringen ikke gjør mer for å kutte utslippene, vi frykter at avgiftsendringene faktisk kan øke dem. Det er ingen tvil om at miljø vil stå sentralt i forhandlingene om dette budsjettet, sier SV-lederen.

Lysbakken vil også kjempe for mer fokus på sosialpolitikken – med tiltak som billigere tannhelse og økt studiestøtte.

Forsvaret får ekstra penger

Selv om budsjettet på forhånd var varslet å være stramt, øker statens utgifter kraftig. Blant dem som får mer, er Forsvaret, som får økt sin budsjettpost med 10 prosent – til 75,8 milliarder kroner. Kommunene skal få 2,6 milliarder kroner i frie inntekter for å dekke utgifter til blant annet flyktninger fra Ukraina. Grønne omstillingsprosjekter får 1,5 milliarder kroner ekstra.

KS er ikke fornøyd med budsjettet for kommunenes del.

– I sum ser vi nok at forventningene til hva kommunesektoren skal løse, ikke står til rammene i kommuneøkonomien, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Til tross for at det tidligere har blitt varslet kutt og nedskalering i statlige byggeprosjekter, øker utgiftene til det nye regjeringskvartalet med 10 milliarder kroner, mens prosjekter som Ocean Space Center og Vikingtidsmuseet på Bygdøy beholder sine bevilgninger.

Mindre kutt i oljepengebruken

Forslaget kutter i oljepengebruken med 18,3 milliarder kroner. Det er et mindre kutt enn i fjor, noe økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøgskole ikke er imponert over.

– Ja, de strammer inn, som de har sagt. De spiller på lag med Norges Bank sånn at de slipper å ta alt på renteøkning. Men det er mindre enn det Norges Bank nok hadde sett for seg og ønsket, sier han.