KrF vil ikke ha blå privatskolelov
Hullene i privatskoleloven tettes ikke ved å utvide retten til å starte private skoler, slik regjeringen vil. Det er mye bedre å utvide formålskriteriene, mener Kristelig Folkeparti.
Nylig godkjente departementet en privatskole i Oslo som vil drive på humanistisk grunnlag. For neste år foreligger det søknader om etablering av syv liknende skoler. Andre har fått godkjent private skoler på et religiøst grunnlag, selv om de har et annet hovedfokus for skolevirksomheten.
- Høyre hevder at man ser hvordan dagens lovverk er i ferd med å uthules og at man må bytte ut dagens formålslov med en rettighetslov. Men de går i feil retning når det gjelder endringer i loven, sier Kristelig Folkepartis utdanningspolitiske talsmann, Anders Tyvand.
Annonse
Fritt fram
Han mener at den nye loven som vi nå kan se konturene av, vil åpne opp for at kommersielle selskaper som Akademiet får rett til å etablere skoler.
- Dersom vi opplever noen aktører som useriøse, blir det feil å gjøre noe med loven som gir dem rett til å starte.
Tyvand understreker at han synes det er flott med et mer mangfoldig skoletilbud. Han er ikke imot hverken realfagsgymnas eller lignende tilbud.
- Men det åpner man for ved å utvide formålskriteriene, ikke gi alle rett til å starte skoler. Da kan vi veldig fort risikere å få mange private skoler som er helt like den offentlige skolen, og det var ikke hensikten, sier Vestfold-representanten.
En utfordring
Tyvand ser at det ligger en utfordring i at flere skoler søker på et human-etisk grunnlag.
Han stusser litt på at Akademiet-kjeden søker om starte syv skoler på humanistisk grunnlag. I forrige runde gjaldt det montessoripedagogikk.
Annonse
- Da er det i hvert fall ikke foreldreretten de er opptatt av. Da handler det om et sterkt ønske om å få drive private skoler.
- KrF er opptatt av friskoler fordi vi setter foreldreretten veldig høyt, det å kunne velge noe annet for sine barn enn den offentlige skolen. Men disse kommersielle svitsjer bare over til et annet grunnlag, sier KrF-talsmannen.
Han er opptatt av å være prinsippiell i dette spørsmålet og da må man likestille ulike livssyn. Da kan ikke vi som kristne la være å godta et sekulært alternativ.
- I utgangspunktet er det uproblematisk. Det jeg synes er uheldig er når noen prøver å utnytte lovverket. Da synes jeg ikke de framstår som seriøse.
Ikke veldig alternative
Generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund mener at human-etikken er et livssyn og at skolesøkerne i og for seg har en reell begrunnelse.
- Men etter mitt syn er det ikke snakk om en religiøs begrunnelse i den forstand at de som har problemer med den offentlige skolen trenger et alternativ.
- Humanisme-skolene er ikke veldig alternative i sin begrunnelse og de har ikke et forsterket tros- og livssynsmessig innhold, sier Flateby.
Annonse
Han mener også at dette ikke er den gamle måten å tenke religions-etiske skoler på.
- På den ene siden er dette ikke et veldig sterkt religiøst alternativ, men på den andre siden er det et reelt livssyn.
- Men her har departementet brukt likestillingsombudets uttalelse om diskriminering for det det er verdt fordi det passer med deres politiske ønsker, sier generalsekretæren.
Ingen kommentar
På grunn av påskeferie var hverken kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen eller noen av statssekretærene tilgjengelig for å kommentere saken tirsdag.
I spørretimen i forrige uke uttalte statsminister Erna Solberg at det er muligheten til å etablere skoler som ikke har et religiøst grunnlag som er et av poengene med en ny lov.
DAGEN
