KrF vurderer å redde barnetrygden med skatt

Tradisjonen tro er familiepolitikk og økt støtte til barnefamiliene blant hovedsakene når Kristelig Folkepartis (KrF) delegater samles til landsmøte til uken.

I år har imidlertid partiets programkomité kommet med et høyst uvanlig forslag til KrF å være, med sin anbefaling om å skattlegge barnetrygden.

– Diskusjonen denne våren har vist at barnetrygden ikke står så trygt som den burde lenger. Dette kan være en måte å sikre barnetrygden mer legitimitet på, sier programkomiteens leder, avtroppende nestleder Dagrun Eriksen, til NTB.

Intern splid

Hun viser til at sentrale krefter både i Høyre, Frp og Venstre den siste tiden har tatt til orde for å fjerne ordningen. Et regjeringsoppnevnt utvalg anbefalte også tidligere i år å gå fra universell til behovsprøvd barnetrygd.

Eriksen sier det viktigste for KrF er at barnetrygden forblir en universell ordning og at beløpet økes betydelig. Støtten på 970 kroner per barn har stått på stedet hvil i en årrekke.

Programkomiteen foreslår å øke barnetrygden med 500 kroner for alle, og denne økningen skal nettopp finansieres av en skattlegging av barnetrygden.

– Skattleggingen legges på toppen av barnetrygden. Det gjør at de som tjener minst, og dermed har lav skatteprosent, vil få en betydelig økning i barnetrygden, mens de som tjener mest, må skatte mer og dermed får mindre, sier Eriksen.

Forslaget møter imidlertid intern motstand: KrFs egen stortingsgruppe advarer mot forslaget og mener at barnetrygden da vil svekkes for mange barnefamilier.

– Det blir en spennende debatt om dette under landsmøtet. Det viktigste er å øke barnetrygden, for det er den største sikringen mot barnefattigdom. Da må vi finne noen måter å øke den på uten at den mister sin legitimitet. Dette kan være en av måtene å gjøre det på, sier Eriksen.

Dører på gløtt

Når KrF-leder Knut Arild Hareide åpner landsmøtet torsdag, er det i visshet om at hans parti er det desidert mest omsvermede på Stortinget for tiden. For selv om KrF har vedtatt at deres drømmeregjering består av Høyre, Venstre, dem selv og eventuelt Senterpartiet, har Hareide mer enn antydet at døren står på gløtt for Ap, dersom plan A ikke lar seg gjennomføre.

KrF har gjort det helt klart at de ikke vil gå inn i en regjering med Frp. Om de kan tenke seg å inngå en ny forpliktende samarbeidsavtale med en eventuell Høyre- og Frp-regjering, eller heller bli et rent opposisjonsparti, er imidlertid et spørsmål partiledelsen har latt henge i luften.

Dagrun Eriksen sier hun forventer diskusjon om fremtidige partnere under landsstyremøtet. Hun mener det er helt riktig av partiet å holde flere dører åpne i tiden fram mot valget.

– Hvis vi allerede nå hadde sagt at vi ville gå for en ny samarbeidsavtale, så ville det vært en taktisk bommert. Da ville jo Erna Solberg fått fullmakt til å styre på som hun vil. Det hele kommer an på hvordan flertallet ser ut etter valget, sier hun.

Ifølge gjennomsnittsmålingen for mars kan en konstellasjon bestående av Ap, KrF og Sp få et solid flertall med hele 90 mandater på Stortinget, mens dagens flertall med Høyre, Frp, KrF og V ville manglet sju mandater dersom mars-gjennomsnittet hadde vært et valg.