KrFs plan mot jødehat vraket av Stortinget
De andre partiene vil ta kampen mot jødehat på andre måter.
Kristelig Folkeparti har i en årrekke forsøkt å få Stortinget med på å lage en egen handlingsplan mot antisemittisme.
- Vi har håp om at regjeringspartiene vil støtte dette så det blir et flertall, sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagen da partiet i november sendte inn et nytt forslag.
Nå er det klart at de andre partiene i kommunal- og forvaltningskomiteen ikke vil stemme for forslaget som skal behandles tirsdag neste uke, selv om de ser at antisemittisme er en nasjonal utfordring.
«Komiteen mener det er viktig å involvere ulike faginstanser, miljøer og organisasjoner i arbeidet mot antisemittisme for å få best mulig resultat», skriver komiteen i sin innstilling.
Fem millioner
- Vi er så klart skuffet over at vi ikke fikk flertall. Jeg er litt overrasket over at Høyre og Frp ikke ønsket å støtte forslaget, når vi vet at det er økende antisemittisme og at det bør gjøres grep for å bekjempe det, sier Ropstad.
Høyre og Frp viser til at de sammen med KrF og Venstre sikret fem millioner kroner til kampen mot antisemittisme i statsbudsjettet for 2014.
Fire millioner kroner går til arbeid i skolen, mens én million kroner går til Jødisk museum i Oslo.
Hornes svar
Videre stiller regjeringspartiene seg bak svarbrevet fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) til komiteen
Der avviser hun samtlige punkter i planen fra KrF (se faktaboks).
* Holocaust-dagen: Ikke hensiktsmessig å lovfeste årlig markering på skoler. Regjeringen vil vurdere å løfte dagen som nasjonal mobiliseringsdag mot antisemittisme, rasisme og diskriminering i skolen.
* Lærerutdanning, læremateriell og obligatorisk undervisning om Holocaust: allerede god dekning i rammeplanene.
* Bedre støtte til skoleturer: For dyrt.
* Støtte og beskyttelse til jødiske institusjoner: Får allerede 7,2 millioner kroner til fysisk sikring til Det Mosaiske Trossamfund, samt én million kroner til sikkerhetstiltak. Løpende dialog med politiet om beskyttelse.
* Sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet: Allerede endringer på plass som skal settes i kraft snarest råd.
Bekymret for jødehat
Horne vil imidlertid komme tilbake til hvordan regjeringen vil gjøre en innsats mot antisemittisme. Hun er opptatt av det ses i sammenheng med kampen mot andre typer rasisme og diskriminering.
- Jeg deler bekymringen over at jøder i Norge opplever diskriminering og antisemittisme. Jøder som gruppe skal heller aldri holdes ansvarlig for staten Israels politikk, skriver statsråden.
Regjeringen har startet arbeidet med å lage et bedre diskrimineringsvern og fremme en universell likestillings- og antidiskrimineringslov.
I løpet av våren vil regjeringen legge fram en plan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
- Trenger egen plan
- Det er et veldig viktig arbeid, men vi mener at antisemittisme er en spesiell utfordring, og at det derfor er nødvendig med en egen handlingsplan mot det, sier Ropstad.
Til tross for laber støtte er han glad for at de andre partiene deler bekymringen for den økende antisemittismen.
Det gjør også flertallet i komiteen som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. De viser til HL-senterets rapport om jødehat i Norge og andre minoriteter, og mener at senterets anbefalinger bør følges opp i arbeidet mot antisemittisme.
DAGEN