KrFs samarbeidsmuligheter

KrF-leder Knut Arild Hareide er ikke fremmed for det presset han nå befinner seg i. Mange har ønsket en tydeligere stillingstagen fra KrFs side når det gjelder foretrukne samarbeidspartnere.

Med helgens landsstyremøte har vi kanskje kommet noen skritt nærmere en avklaring. Men mye kan ennå skje. På spørsmål fra Dagen om hvem han anser som mest spiselig av Ap og Høyre når det gjelder bioteknologi svarer Hareide klart at han for sin del velger Høyre.

Det er det ikke vanskelig å være enig med ham i. For rett nok vedtok Høyre på sitt landsmøte en politikk som beveger partiet klart i mer liberal retning. Men det er fremdeles et stykke vei til Arbeiderpartiets linje. Og dette i et saksområde som ligger an til å få større betydning for KrF i årene fremover.

Det er på sin plass å minne om det kristne menneskesynets distinkte bidrag til politisk tenkning når det gjelder forståelsen av menneskeverdet. Høyres nestleder Jan Tore Sanner understreket enkeltmenneskets ukrenkelige verdi i sin tale til Høyres landsmøte. Og statsminister Erna Solberg har understreket at Høyre ønsker å være konservative i de følsomme spørsmålene om bioteknologi.

Samtidig markerer Hareide også avstand til Høyre i de sakene hvor KrF har et annet standpunkt. Og han tar ikke imot helseminister og Høyre-nestleder Bent Høies oppfordring til å senke skuldrene. Det er helt nødvendig for KrF å markere sine egne standpunkter og ikke bare uttrykke gleden over de positive markeringene Høyre faktisk har gjort. Så vil nok Hareides politiske tonefall kunne oppfattes noe ulikt hos ulike velgergrupper.

De som i utgangspunktet er skeptiske til regjeringssamarbeid med høyresiden kan knagge motstanden blant annet på den reelle avstanden også i bioteknologiske spørsmål. Mens de som ønsker et slikt samarbeid kan glede seg over at Hareide ikke vil gi KrFs støtte på billigsalg.

Det er også viktig at ikke alt KrF-lederen sier og gjør må fortolkes inn i konteksten av hvem man eventuelt vil regjere sammen med. Kristelig Folkeparti må, som alle partier, kunne markere sine egne politiske standpunkter og slik vise hva som er deres egenart overfor velgerne.

Men med tanke på den prosessen som etter sigende skal pågå ennå i noen måneder til, er det likevel nærliggende å være ekstra observante på de signalene som blir sendt ut fra sentralt KrF-hold.

Et formalisert samarbeid til venstre ser ut til å ha blitt mindre sannsynlig i løpet av tiden som har gått siden stortingsvalget. Det har både å gjøre med KrFs utvikling og med det faktum at Venstre har gått inn i regjeringen. Men når dét er sagt, må vi også ta høyde for at det er lenge til neste valg, og at mye kan skje før den tid. Både med KrF spesifikt og i det politiske landskapet for øvrig.

Hvis Arbeiderpartiet velger å trappe opp omtalen av Sp og SV som de foretrukne samarbeidspartnerne, blir det enklere for KrF å si at dette samarbeidet hører de ikke hjemme i. Men det er samtidig på det rene av at alle partiene på Stortinget er det Senterpartiet som på mange måter står KrF-velgerne nærmest. Slik de politiske tyngdepunktene ser ut i overskuelig fremtid, virker det likevel overveiende sannsynlig at et eventuelt nytt regjeringsprosjekt for KrF vil være med partier til høyre.