KrFs søsterparti 
kan bli storebror

For første gang i historien har Kristdemokraterna håp om å få et visst overtak på Kristelig Folkeparti etter et valg til nasjonalforsamlingen.

Publisert Sist oppdatert

I ettermiddagrushet på Centralstationen i Stockholm rekker riksdagskanditat Jakob Forssmed en kaffekopp med Dagen på vei hjem fra valgmøte i Örebro. Turen dit gikk bokstavelig talt på skinner. Det same gjør billedlig talt innspurten i valgkampen for Kristdemokraterna.

– Det er godt å slippe å kommentere sperregrensen, vedgår Forssmed.

Før sommeren var det stadig et tema, men i forrige uke fikk partiet 5,3 prosent på en måling utført for SVT og hele 6,1 prosent på en måling utført for Svenska Dagbladet.

Følger KrF

Siden 1990-tallet har partiene fulgt hverandre påfallende tett i oppslutning, men KD har stort sett vært litt mindre. KrF hadde sitt beste valg i 1997 med 13,7 prosent, mens KD nådde sin topp i 1998 med 11,8 prosent. Begge har siden opplevd en gradvis tilbakegang. For KrFs del endte den med bunnoteringen på 4,2 prosent ved stortingsvalget i fjor. I det siste har KrF vært under sperregrensen på flere målinger.

Prioriterer velferd

– Hva er det viktigste for KD ved dette valget?

– Helsetilbudet, og her ser vi mye til Norge og sykehusreformen som ble gjennomført hos dere for noen år siden, sier Forssmed.

Han er særlig opptatt av å få utjevnet ulikheter i tilbudet mellom forskjellige steder i Sverige. Videre nevner han eldreomsorg og trygghetsspørsmål, herunder flere politifolk som får bedre tid til å drive forebyggende arbeid enn de har i dag.

– Vi vil også satse mer på familien og sivilsamfunnet, sier han.

Gikk til høyre

Mens KrF foreløpig har valgt å ikke binde seg i regjeringsspørsmålet, har KD plassert seg i den borgerlige Alliansen. Sammen med Moderaterna, Centerpartiet og Liberalerna, som tradisjonelt er søsterpartiene til henholdsvis Høyre, Senterpartiet og Venstre, går de til valg på å skifte ut Sveriges nåværende regjering. Den er utgått av Socialdemokraterna og Miljøpartiet.

– Hva har det betydd for KD at dere har tatt tydelig stilling i regjeringsspørsmålet?

– Det fantes en usikkerhet rundt KD som ikke gagnet oss. I Sverige har blokkpolitikken vært veldig dominerende. De som har forsøkt å omgå dette, som KD og Miljøpartiet, er blitt tvunget til å avgjøre hvor man hører hjemme, sier Forssmed.

Han har vært aktiv i KD i over 20 år. Tidligere har han blant annet vært leder i ungdomspartiet og statssekretær. Nå står han på valg til sin andre periode i Riksdagen.

– Men det er mer at det er blitt slik enn at det har vært et superaktivt valg. Samtidig har vi merket at vi i Alliansen har fått svært stort gjennomslag for vår politikk.

Roser partileder

– Hva handler dette valget om?

– Dessverre har mye av valgperioden handler om innvandring, integrering, forbrytelse og straff. Delvis har dette vært nødvendig, men delvis har det også hatt overtoner som har vært harde og kalde, sier Forssmed.

Han mener det har bidratt til polarisering i Sverige.

– Men på slutten av valgkampen har det handlet mer om velferdsspørsmål igjen. Det har gagnet oss, for der har vi stor tillit.

Forssmed framhever også innsatsen partileder Ebba Busch Thor, som forøvrig er halvt norsk, har har gjort i debatter.

– Hun har vært svært dyktig, sier han.

Tar avstand fra SD

Valgkampen har også vært preget av striden rundt det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna. Meningsmålingene tyder på at rundt 20 prosent av velgerne vil stemme på dem. Det vakte allerede stor oppsikt da de i 2010 fikk en oppslutning på 5,7 prosent og kom inn i Riksdagen.

Ingen av blokkene vil høre snakk om samarbeid med Sverigedemokraterna, men partileder Jimmie Åkesson sier til Nettavisen at han tror de er i regjering om fire år.

– Hvorfor er Sverigedemokraterna blitt såpass store?

– Den typen partier er dessverre blitt store i flere land. Jeg tror det er vanskelig å analysere årsakene på en enkel måte, men i en tid med raske endringer har slike partier som blåser liv i uro og kommer med enkle løsninger, en appell.

– Mener du partiet har utviklet seg?

– Det er blitt bredere, men samtidig er det stadig nye rasistskandaler, og de vrir budskapet sitt i stadig mer ekstrem retning. De vil fremstille seg som et parti blant alle andre, men det er de definitivt ikke.

– Religionsfobi

Kristdemokraterna har med andre ord klar front mot Sverigedemokraterna, men også overfor venstresiden er det dyp ideologisk konflikt om noen spørsmål. Blant annet gjelder det Sosialdemokrataternas forslag om å forby religiøse friskoler.

– I Sverige finnes det, kanskje mer enn i Norge, en religionsfobi og en religiøs analfabetisme. Mange tror religion innebærer en slags indoktrinering, sier Forssmed.

– Mener du trosfriheten er under press i Sverige?

– Jeg vil i alle fall si at svenske partier og myndigheter må forstå at religionsfrihet og trosfrihet faktisk innebærer retten til å ha en tro og la denne komme til uttrykk i ulike sammenhenger.

Forssmed mener man burde være opptatt av om skoler er gode eller dårlige, ikke om de er religiøse eller sekulære.

Kjønnspedagogikk

En annen ideologisk konflikt med venstresiden gjelder kjønnsnøytral pedagogikk i barnehage og skole. Socialdemokraterna har tatt til orde for at personalet skal gripe inn for å hindre at barna leker «kjønnsstereotypt». De mener gutter skal stimuleres til å leke med dukker og jenter med biler. Det har også vært på tale å at man ikke skal omtale barna som jenter og gutter.

– Vi mener det er bra med likestilling, men vi er litt skeptiske til at personalet skal gripe inn hvis barn leker «feil», sier Forssmed.

Samtidig setter han dette utspillet i en større kontekst.

– Vi har fått veldig store barnegrupper i svenske barnehager. Vi mener det viktige nå er å få flere medarbeidere som har tid til barna, og at foreldre får mer tid til barn, ikke å drive kjønnspedagogikk.

Tydeligere om ­integrering

– Det blir sagt at KD også har tatt en tydeligere tone i integreringsspørsmål?

– Det kan nok stemme, men hele den svenske debatten er beveget i den retningen. Da er det viktig å ikke ureflektert bli feid med i en generelt hard holdning. Jeg mener det er viktig å være tydelig på individets frihet og verdi. Respekterer man den etikken, kan man også tillate en kulturell pluralisme.

Powered by Labrador CMS