KrF–strategen: – Etter valgdagen vil jeg si at jeg gjorde alt jeg kunne

I hagen til Geir Morten Nilsen har det blitt arrangert flere sommerfester i Dagen-regi. Denne gangen var forutsetningene for besøket annerledes. Det er landsmøte i Kristelig Folkeparti, og Nilsen, som har permisjon fra jobben som konsernsjef i Mediehuset Dagen, bruker nå mesteparten av sin våkne tid - og sikkert litt av den sovende tiden også - til å forberede høstens stortingsvalg på vegne av partiet.

Hjemmekontortilværelsen preger også generalsekretæren, så har han fått tilbrakt mer tid på Sotra vest for Bergen enn han hadde ventet. Antakelig har han dermed også tenkt mer på den punkterte vindusruten i stuen enn han ellers ville gjort. Mer om det siden.

Lot seg kalle

Nilsen har aldri vært noen politisk nerd, og er ikke blant dem som på død og liv måtte høre Politisk kvarter i NRK P2 hver morgen. Men etter flere samtaler med partileder Kjell Ingolf Ropstad lot han seg kalle over i politikken. Han startet få dager før kommune- og fylkestingsvalget i 2019, og kom da rett inn i et parti som fortsatt var preget av veivalgsprosessen høsten i forveien. Mer om det også siden.

Nilsen forteller at han ble påvirket av å høre fortellingene om det KrF-erne holdt på med. Han, som tidligere hadde tenkt at det ikke er så veldig viktig med politikk, ble smittet av det politiske engasjementet.

– KrF står nå i en spesiell tid, konstaterer Nilsen i en av denne ukens to episoder av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

– Uavhengig av resultatet vil jeg kunne våkne opp morgenen etter valgdagen og si at jeg gjorde alt jeg kunne.

Nilsen hører noen si at dette neppe kommer til å gå bra. Ifølge ham selv er generalsekretæren trygg på at partiet havner over sperregrensen. Men det er ikke målet.

– Alt vi gjør, alle planene vi legger, legger vi ikke for valget i 2021, men for de neste to-tre valgene som kommer. Vi skal tenke langsiktig, sier han.

Ikke minst er Nilsen opptatt av å vise unge mennesker verdien i å engasjere seg politisk, og å peke på KrF som et verktøy for å prege både lovverk og kulturen i det samfunnet vi lever i.

- Flott og vakkert

Den politiske arenaen kan noen ganger være brutal. Nilsen har på sin side blitt positivt overrasket over det han har sett og hørt på de politiske bakrommene. Særlig trekker han frem de oppriktige ønskene om å jobbe i fellesskap for å finne de beste løsningene.

– Politikk er kompromissets kunst, og det har vært utrolig flott og vakkert å se hvordan samtalene går, i ønsket om å bli enige og gjøre det som er rett selv om man er ulike.

– Hvis utviklingen fra de forrige valgene fortsetter, ligger KrF an til å havne under sperregrensen til høsten. Så det må skje en endring. Du skal lede valgkampen. Hvilke grep vil være særlig viktige for å snu utviklingen?

– Det er en stor prosess, og hele partiet har jobbet knallhardt. Det er helt nødvendig å skape engasjement og interesse, og finne veier for at unge kan komme inn og påvirke samfunnet vi lever i.

Nilsen legger ikke skjul på at utviklingen i abortsaken har styrket engasjementet i KrF, og berømmer både partileder Ropstad og partiet for øvrig for å ha vært forutseende og engasjert seg i denne tematikken over tid.

– Hvis noen lurer på hvorfor vi trenger KrF, får man svaret på det nå.

Like sterke følelser

– Du kom inn i KrF etter en prosess som kulminerte på et opprivende landsmøte 2. november 2018. Hvordan vil du beskrive stemningen i organisasjonen da du begynte?

– Dette preget oss. Men jeg har blitt veldig imponert. KrF har lang tradisjon for at det er lov å være forskjellig og ha ulike uttrykk og ulike meninger. Så må vi løfte blikket og se på de større sakene vi vil gjøre noe med.

Han berømmer ønsket om å finne politiske kompromisser og finne veier videre der man forenes i de slagene man kjemper.

– Blant andre Jens Stoltenberg har snakket om det viktige og vakre i gode kompromisser. Er dette ekstra vanskelig i KrF, hvor flere av verdistandpunktene har et religiøst utgangspunkt?

- Nei, jeg opplever ikke det. Vi tror at KrF er spesielle her, men det er like sterkt engasjement og like sterke følelser i andre partier også. Igjen er dette noe av det vakre med å få komme på bakrommet og se det sterke engasjementet for å fremme det man tror er det beste for landet.

Gevinst og skadevirkning

Det er her han kommer inn på den punkterte vindusruten i stuen hjemme. Der ser de nemlig like til havet. Men mens Geir Morten vil heve deler av taket og skifte ut veggen for å gjøre opplevelsen av utsikten enda bedre, ber konen ham roe seg ned og bare få skiftet ut det ødelagte vinduet. Enn så lenge taper alle som ser den veien på at verken den ene eller den andre løsningen blir valgt. Dermed blir vinduet en illustrasjon på gevinsten i et kompromiss, og på skadevirkningene av at man ikke vil bevege seg fra sitt eget primærstandpunkt.

– Vi har mye å lære, ikke bare i KrF, men på alle arenaer. Vi må evne å se hva som er viktig som vi vil gjøre noe med, ta hodet opp av sanden og se at nå er det tid for å sette i gang engasjementet og heve stemmen. Det handler om hva slags samfunn våre barn og barnebarn skal vokse opp i.

Kirkeparti

– I forbindelse med Dagens undersøkelse blant kristne som går regelmessig til gudstjeneste kom vi til at flesteparten av de 107.000 som stemte KrF i 2019 antakelig er i denne gruppen. Har partiet blitt et Kristelig Kirkeparti?

– De som stemmer KrF kommer i hovedsak fra miljøer som har det kristne verdisynet i bunn, og hvis man går i kirken flere ganger i året er det større sannsynlighet for at man stemmer KrF.

– Er det da mest å hente på å nå en større andel av de rundt 180.000 som går regelmessig til gudstjeneste, eller må man orientere seg annerledes for å ikke bare henvende seg til kirkegjengere?

– Jeg tror det er mange flere som er opptatt av de verdispørsmålene KrF er opptatt av enn dem som går i kirken, svarer generalsekretæren.

Økumenisk prosjekt

Blant andre tidligere partileder Dagfinn Høybråten omtalte i sin tid KrF som landets mest vellykkede økumeniske prosjekt. De siste 20 årene har de indre spenningene i det etablerte Kristen-Norge blitt større, ikke minst med tanke på utviklingen i Den norske kirke og synet på likekjønnet samliv. Disse spenningene påvirker også Kristelig Folkeparti, som tradisjonelt har hentet mange velgere i kristne miljø.

– KrF vil være et sentrumsparti i dialog. Det skal gå an å være forskjellig, men å samtidig se på noen saker som vi ønsker å få gjennomslag for, for å påvirke lovene og kulturen vi er en del av.

Førstegangsvelgere

Det har blitt sagt at Kristelig Folkeparti har bedre grep om sistegangsvelgerne enn om førstegangsvelgerne. Nilsen vil arbeide for å vise flere unge mennesker veien inn i politikken.

– Nøkkelen for KrF over tid er politikkutvikling, at de unge blir begeistret. Der har vi en kjempeutfordring. I det lange løpet må vi endre det at ikke flere kommer til.

– I forrige uke hadde Tore Hjalmar Sævik og jeg besøk av KrFU-leder Edel-Marie Haukland og spurte henne om miljøsaken nå er selve den definerende saken for unge i partiet, mer enn abortsaken - uavhengig av den siste utviklingen på landsmøtene til Ap og SV. Hvordan ser du på det?

– Miljøsaken er veldig viktig for mange, uten tvil også i den nye generasjonen. Men verdisakene står veldig sterkt i KrF, også blant dem som vurderer KrF, sier Geir Morten Nilsen.

Går til KrF med stort alvorGeir Morten Nilsen (41)