Krise for Norges eneste oblatbakeri: – Salget har sunket dramatisk
Oblatbakeriet hadde en omsetningssvikt på 80 prosent i fjor. – Vi har måttet nedbemanne, sier avdelingsleder.
Det er ikke bare kristne menigheter og enkeltpersoner som har kjent på konsekvensene av ikke å kunne feire nattverd på vanlig måte under koronapandemien.
For Norges eneste oblatbakeri, formelt kalt «Diakonissehusets oblatbakeri», har nedstengning og sosiale restriksjoner ført til at omsetningen har stupt.
Annonse
1,5 million oblater
Helt siden 1888 er disse nattverdsbrødene blitt bakt på Lovisenberg i Oslo. Det stemples et bilde av Jesus på korset. Deretter stikkes hver eneste oblat ut for hånd.
I 2019 ble det, ifølge hjemmesiden, solgt 1,5 million oblater fra det vesle bakeriet. Oblatene leveres i esker med 500 enheter eller i rør som inneholder 50 stykk og selges til alle menigheter som ønsker å bestille.
«Oblaten har form som en mynt. Den symboliserer løsepengen, at vi er kjøpt fri. Relieffet med Kristus på korset, forteller om prisen», står det på oblateskene.
– Salget har sunket dramatisk, sier avdelingsleder på Diakonissehuset Lovisenberg, Elisabeth Fougner Rø.
I fjor sommer tok det seg imidlertid litt opp igjen.
– Da var det sånn at en begynte å samles igjen i kirkene for å feire gudstjeneste sammen.
Voldsomt behov
Annonse
Rø opplevde at det var et voldsomt behov i menighetene til å invitere til nattverd - selv om mange kviet seg og var litt engstelige.
Biskoper og tilsynsmenn kom med veiledning. Oblatbakeriet støttet seg på dette og ga informasjon videre til de som stilte spørmål.
– Vi sa til folk at de kunne til å feire nattverd, men heller bruke engangsbeger og legge oblaten oppå. Vi sa at prest eller annen nattverdutdeler kunne legge hånden på hjertet og si «Dette er Jesu legeme/Dette er Jesu blod», sier Rø.
Hun presiserer at hun ikke kjenner så godt til liturgiene i frikirkene i Norge.
– Har nedbemannet
Siden 1. november har folk i mindre grad feiret nattverd.
– Nå har vi nedbemannet. Vi har måttet finne andre oppgaver til noen av de som jobber på oblatbakeriet fordi behovet er så mye mindre, sier hun.
Tallene for 2020 viser at det har vært en reduksjon i omsetningen på 80 prosent, forteller Rø.
Annonse
Vil ha oblater til privat bruk
Under koronapandemien har hun snakket med mange som har ønsket å kjøpe oblater til privat bruk. Til tross for omsetningssvikten sier hun nei til det.
– Jeg svarer at vi ikke selger oblater til privatpersoner. Nattverden er et sakrament i kirken, så vi selger oblater direkte menighetene. Jeg har sagt til mange som vil feire nattverd at de kan ta kontakt med sin lokale prest eller menighet og høre om de kan få oblater derfra, sier Rø.
– Risikerer å privatisere
Harald Hegstad, professor ved MF vitenskapelig høgskole, har adressert problemstillingen i en kronikk som stod i Dagen på fredag.
«Også her løsrives nattverdfeiringen fra menighetens fellesskap. Riktignok kan man ha kristent fellesskap også i en mindre gruppe, men noe fullstendig menighetsfellesskap er dette likevel ikke. En slik praksis risikerer å privatisere noe som hører til i den åpne og offentlige menighetsgudstjeneste», skriver Hegstad.
Selvforståelse
På fredag hadde Dagen også en artikkel som viste noe av mangfoldet i nattverdfeiringen nå, midt under koronapandemiens restriksjoner.
Annonse
Mens det er utenkelig for Den katolske kirke ikke å feire nattverd, selv om bare ti personer kan delta, hadde Bøler kirke personlig nattverd til de som stakk innom åpen kirke sist søndag.
Bedehuset Karmel har knapt feiret nattverd under koronapandemien, men har nå bestilt nattverdsett med en alt-i-ett-løsning for oblat og vin.
Kristkyrkja på Stord feiret nattverd digitalt for første gang sist søndag med det hvert enkelt kirkemedlem hadde for hånden som brød og vin.
«Variasjonen i nattverdfeiring er et interessant uttrykk for kirkenes teologi og selvforståelse», skriver Hegstad i kronikken.
