Krisepsykolog vil ha mer forskning på sorg
Krisepsykolog Atle Dyregrov mener det er skammelig at det forskes så lite på sorg. Han mener sorg kan utløse alvorlige helseproblemer hos etterlatte.
– Det har vært en beinhard kamp å få midler til sorgforskning. En tar det for gitt at siden sorg er så vanlig, så trenges det ikke mer forskning. Men det er i senere år avdekket at komplisert sorg kan få store helsemessige konsekvenser, blant annet redusert levealder, sier Dyregrov til Dagsavisen.
Dyregrov jobber ved Senter for krisepsykologi i Bergen og har forsket på reaksjoner etter flere store ulykker og katastrofer. Han slår fast at oppfølgningen av traumer og sorg ikke er god nok, og mener at det er i ferd med å bli et folkehelseproblem.
Annonse
– Helsemyndigheter og forskningsråd har brukt mellom 30 til 50 millioner kroner til forskning på de overlevende etter 22. juli. Forskning på etterlatte har kun fått 2– 3 millioner kroner totalt fra de samme kildene, sier Dyregrov.
Han mener forskning på sorg har blitt nedprioritert av helsemyndighetene og etterlyser mer midler til dette arbeidet.
Administrerende direktør for Forskningsrådet, Arvid Hallén, sier at han har forståelse for at det kunne vært forsket mer på sorg, og at dette har relevans lagt ut over 22. juli.
– Dette handler om vurdering av kvalitet på søknadene, og prioriteringer blant midlene vi har til disposisjon, sier Hallén.
