Eks-muslim skal brenne hijab: – Gjør det for likestilling
– Det blir feil å bruke grusomme erfaringer for å svartmale og generalisere uskyldige mennesker, som ikke har med det iranske regimet å gjøre, svarer Minotenk.
Første februar er «hijabdagen». Den skal forfatter og debattant Lily Bandehy markere ved å brenne to hijaber på Youngstorget i Oslo: En svart hijab som voksne kvinner bruker og en hvit hijab som barn og jomfruer bruker.
– Jeg brant hijaber i fjor og jeg skal gjøre det hvert år så lenge jeg lever, forteller hun til Dagen.
– Jeg gjør det fordi likestilling er en globalisert kamp, fortsetter hun.
Hun viser til fredsprisvinner Narges Mohammadi, som skriver fra fengselet at hun «tror at globalisering av fred og menneskerettigheter er viktigere og mer effektivt enn globalisering av noen annen sak.»
Mohammadi sitter i dag fengslet Evin-fengselet i Iran, som omtales som Irans farligste fengsel.
Politiske fanger
– Vestlige feminister og politikere svikter iransk kvinnekamp når de feirer hijabdagen. Det sitter 22.000 politiske fanger i iransk fengsel, arrestert for fredelig demonstrasjon mot hijab i fjor, hevder Bandehy.
– Hver dag har tre unge mennesker i snitt blitt henrettet i Iran for demonstrasjon mot hijaben. Og i Vesten skal vi ha hijabdag. Forstår folk motsetningen? Vi kan ikke si at vi støtter iranske kvinner kamp for likestilling mens vi feirer hijabdagen.
Bandehy kom til Norge som flyktning fra Iran i 1988. Hun er blant annet kjent gjennom sitt kritiske blikk på islam. Hun hevder at hijaben «ikke har noe grunnlag i verken kultur eller religion».
– Frem til 1979 brukte muslimske kvinner ulike hodeplagg som markerte hvilket land eller fylke de tilhørte. Det fantes ikke noe hijab i muslimsk land. Dette kan bevises med bilder av kvinner på universiteter, skoler og gater før 1979, hevder hun.
– Den spesifikke hijaben kom med Khomeini. Den ble tvunget på iranske kvinner.
Dette sprang ut av «religiøs fascisme», ifølge Bandehy.
– Khomeini bygget Den islamske republikk på religiøs fascisme. Hijaben ble symbolet på den religiøse fascismen som styrte i Iran og andre muslimske land der islam har fått politisk makt, sier hun.
– Venstresiden i Vesten forstår ikke sammenhengen mellom religiøs fascisme og hijab. De tror hijaben er et symbol for ytringsfrihet, fortsetter hun.
Har forståelse
Daglig leder i tenketanken Minotenk, Linda Noor, uttrykker forståelse for at Bandehy «og andre som har måttet flykte fra det fascistoide iranske regimet» har et negativt syn på hijab.
– Det blir likevel feil å bruke grusomme erfaringer for å svartmale og generalisere uskyldige mennesker, som ikke har med det iranske regimet å gjøre, skriver hun i en e-post til Dagen.
– Som troende muslimsk kvinne savner jeg helt klart et større engasjement blant muslimer mot undertrykkingen av iranske og afghanske kvinner under dekke av islam.
Noor mener det er blasfemi «å tyrannisere mennesker i Guds navn».
– Koranbrenning og karikaturtegninger skaper store reaksjoner, uretten som begås med Koranen i hånden mot kvinner i Iran og Afghanistan burde skape mye større mobilisering. Da ville kanskje ikke Bandehy følt et like sterkt behov for å brenne hijaber.
Frivillig bruk
Noor har også noen faktuelle innvendinger. Hun mener det er beviselig feil at hijaben ikke eksisterte før 1979.
– Men det stemmer at hijab i Iran ble mer uniform-preget etter Khomeinis revolusjon.
Hun mener det vesentlige er at hijab må være en frivillig sak.
– Dette er det overveldende flertallet av norske muslimer enig i. Hijab kan både være et symbol på undertrykking og frihet på samme tid, og den realiteten må vi klare å leve med.
– For eksempel bruker troende muslimske kvinner hijab i bønn, selv om en utfører bønnen helt alene, i likhet med noen kristne kvinner som også bruker slør under bønn eller messe.