Kristen friskole gjorde skeptikerne til skamme
Den kristne friskolen møtte skepsis da de etablerte seg i den vesle bygda på Herøy. Nå blir skolen satt mer og mer pris på i nærmiljøet, forteller rektor.
Dagen skrev nylig om friskole-gründer Odd Asbjørn Nybø som ser potensiale for flere kristne friskoler. Et av forslagene var Bømlo, men Ap-ordfører Odd Harald Hovland var ikke begeistret.
– Blir det etablert privatskoler, vil dette være med på å underminere grunnlaget for de offentlige skolene, sa Hovland til Dagen.
Annonse
Å etablere kristne friskoler har vært gjort i mange av landets kommuner. På landsbasis finst det cirka 70. Hvordan har forholdet vært mellom lokalsamfunnet og de kristne friskolene? Dagen besøkte nylig en av dem, Møre barne- og ungdomsskole med 150 elever.
Bestevenner
Det er friminutt, og elevene leker «boksen går». En av lærerne skjuler ikke på engasjementet og springer for å gjemme seg bak en husvegg. Det er frost på bakken og sol på Sunnmøre i kommunen med drøye 8000 innbyggere.
Her går Ellen og Natasha i fjerde klasse. De er bestevenner.
– Hvordan er det å gå på skole her da?
– Det er kjempegøy, sier de begge i kor.
– Jeg hører til i nabobygden Moltu, så jeg har ikke lang skolevei, sier Ellen.
Natasha hører til i en bygd som ligger lenger unna, men synes likevel det er gøy å kunne gå på Møre-skolen.
Annonse
– Jeg hører egentlig til i Einedalen, men jeg synes det er kjempe gøy å gå her, sier Natasha.
– Folk var skeptiske
– Jeg tror folk var litt skeptiske i starten. Mange lurte nok på hva det ville bety at skolen var kristen, og andre var nok også skeptiske til privatskoler og friskoler generelt, sier Tokheim.
Tokheim har vært på den kristne friskolen nesten helt siden start, også som lærer. Han opplever at skolen har fått en viktig betydning for nærmiljøet.
– Vi opplever at vi blir mer og mer satt pris og fungerer nesten som en grendaskole for nærmiljøet, sier han.
Tokheim tror det å være en kristen skole i en storby gir større sjanse for å forsvinne i mengden. På bygda «kjenner alle alle».
– I en by vil man være en av mange skoler som foreldre kan velge mellom. Her har vi et godt forhold til bygda, noe som gjør det mer naturlig for bygda å være med å støtte skolen, og skolen igjen å støtte bygda, sier Tokheim.
Ny sjanse
Annonse
Barne- og ungdomsskolen startet først ut som ungdomsskole, men fikk etter hvert også barneskole. Det var flere foreldre som tok initiativet da en offentlig barneskole i området måtte legges ned.
– Vi har et godt mangfold på skolen. Vi får nok flest elever som bor i nærheten, men også elever som reiser litt lengre fordi foreldrene har ønsket at de skal gå på en kristen skole, sier han og fortsetter:
– Det kommer også en del barn og ungdommer som av ulike grunner begynner på skolen får for å få en ny sjanse.
Med flere nye elever å inkludere inn i klassemiljøet hver år, er han også klar på at det kan være utfordrende å drive kristen skole i en liten bygd. Blant grunner til at barn noen ganger skifter over til skolen på Herøy nevnes behov for miljøskifte, faglige utfordringer eller en ny start forklarer rektoren.
– Vi har til tider nye elever som kommer inn i et allerede etablert klassemiljø. Noen kommer til oss med et behov for en ny start, og det kan være en utfordrende prosess, både for læreren og eleven. Men det bidrar også til et sunt mangfold på skolen, sier Tokheim.
– På bygda kan det fort bli lange avstander for de som ikke bor i nærheten. Slike avstander er det jo ikke på samme måte i storbyene, sier han.
Fadervår og andakt
Mange foreldre i nærområde har valgt å sende barna sine på skolen, selv om det ikke nødvendigvis er på grunn av at skolen er kristen.
Annonse
– Det er positivt å være et slikt alternativ. At foreldre har mulighet til å velge en kristen skole for barna sine dersom de ønsker det. Også er det fint å ha betydning for nærmiljøet. Vi brukes for eksempel også som lokale til ulike kulturelle arrangement og liknende, sier rektoren.
Respekt for hverandre fremheves som et viktig eksempel. Og at ingen skal føle seg presset til å tro. Til vanlig starter skoledagene med Fadervår og en morgenandakt etter første time.
– Tar barna på alvor
Unni-Lize Moltumyr er medlem av foreldreutvalget FAU ved friskolen. Hun sier at det er barn fra flere kommuner representert på skolen.
– Jeg tror at mange velger denne skolen på grunn av kvaliteten i undervisningen, og ikke nødvendigvis at det er en kristen skole. Noen synes det er helt ok eller synes kanskje ikke det har så stor betydning. For andre betyr det selvsagt også mye at det er nettopp en kristen skole.
– Men de har et godt rykte på seg til å ha god kvalitet i undervisningen og at de tar barna på alvor, sier Moltumyr.
Hun erfarer at foreldrene synes kvalitet er viktigere enn at det er en religiøs skole, til tross for at mange ikke er troende selv.
– Jeg opplever ikke at mange foreldre har vanskelig for å velge hvilken skole barna skal gå på. Man ønsker jo gjerne å videreføre det en tror er best for barna selv som forelder. Men jeg erfarer at kvalitet er noe folk bryr seg om, sier Moltumyr.
Annonse
– Valgmulighet
Varaordfører Camilla Storøy (KrF) ser ingen faresignal ved å ha en kristen friskole i en mindre kommune slik som Herøy.
– Jeg synes det er helt greit. Jeg er ikke imot at noen skal få drive friskoler, og er da igjen for alle typer friskoler, sier Storøy.
Varaordføreren tror friskolen har betydning for de som hører til i Herøy.
– Jeg tenker at det gir folk en valgmulighet. Det kan være forskjellige begrunnelser for å velge en friskole fremfor en annen. Men jeg har respekt for de som ønsker å velge offentlig skole på lik linje som jeg har respekt for de som velger friskole, sier hun.
Hun mener at friskole-tilbudet ikke påvirker midlene til de offentlige skolene.
– I Herøy påvirker ikke det at vi har en friskole hvordan vi bruker midlene våre. Friskolen får de midlene de har krav og ellers påvirker ikke det valg vi tar. Jeg tror med politikerne mine fra alle de ulike partiene ser på friskolen som en ressurs og et tilbud som folk kan velge dersom de ønsker det, sier Storøy.
