Kristen investor tok opp lån for å betale formuesskatten: – Sånn er livet, svarer Rødt-Mímir

– Det jeg gjør, er å forvalte andres arbeidsplasser. Det blir jeg straffet for, sier Anders Torvill Bjorvand.

52-åringen har i flere tiår investert i små, nyetablerte selskaper på vei opp. Det har han gjort gjennom investeringsselskapet Kingdom Holding AS, som han eier sammen med kona.

I tillegg driver han IT-selskapet Kommunion AS, der han får en «ordinær inntekt», ifølge ham selv.

Investeringsstrategien har vært en suksess, og i skattelistene for 2022 sto investoren oppført med en formue på tolv millioner kroner.

Men å være rik er ikke billig.

I et innlegg på Linkedin forrige uke, skrev Bjorvand at han måtte gå til banken for å klare å betale formuesskatten i år.

– Nå sist måtte jeg øke huslånet mitt for å betale den, bekrefter han overfor Dagen.

Satser på oppstartsselskaper

Bjorvand mener at han bør slippe å betale formuesskatt på aksjene, siden det er «arbeidende kapital» – altså verdier som bidrar til arbeidsplasser og annen verdiskaping.

Skatteetaten beregner formuesskatten ut ifra verdien på aksjene Bjorvand eier gjennom investeringsselskapet sitt.

Han vil ikke avsløre hvor mye han betaler i formuesskatt, men sier at det er så mye at han har problemer med å få privatøkonomien til å gå rundt.

Han mener selv at det er et skarpt skille mellom privatøkonomien hans og investeringsselskapet.

Vil ikke svekke selskapene

I skattelistene fremgår det at Bjorvand hadde 3,5 millioner kroner i inntekt i 2022, noe som ifølge ham selv skyldes at han tok ut et uvanlig høyt utbytte.

Gründeren mener at de eneste alternativene han hadde til å øke boliglånet i år, var å enten ta ut utbytte fra selskapene eller selge aksjer for å betale skatteregningen.

Det mener han ville ha svekket selskapene.

– Min profil er i hovedsak å gå inn i oppstartsselskaper som prøver å bidra inn i det grønne skiftet. De trenger at jeg spytter inn mer penger og viser andre investorer at jeg står last og brast med dem.

Moralsk ansvar?

Bjorvand er en selverklært haugianer og er aktiv i Hauge Business Network.

– Formuesskatten er en skatt som skal omfordele godene i samfunnet. Har ikke du som kristen, suksessfull forretningsmann et ansvar for å bidra?

– Ja og nei. Jeg betaler skatt når jeg tar ut utbytte eller får lønningsposen fra IT-selskapet mitt. Det gjør jeg med glede. Jeg ønsker å bidra til velferden og at andre skal få tilgang til den. Omfordeling av inntekt har mye for seg og er en solidarisk ting, sier Bjorvand før han legger til:

– Men jeg tror ikke på at omfordeling av formue kan fungere gjennom skattesystemet. Jeg ser ingen vellykkede eksempler på det.

Bjorvand er ikke den eneste haugianske forretningsmannen som har kritisert formuesskatten.

Da Havila-eier Per Sævik solgte seg ut av fergeselskapet Fjord1 i fjor høst, la han skylden på formuesskatten.

Rødt-Mímir: – Kjøper ikke premisset

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson er på sin side en varm forsvarer av formuesskatten og utga nylig en bok om norske skatteflyktninger i Sveits.

Han har derimot lite sympati for Bjorvands situasjon.

– Jeg har også flere ganger måttet ta opp lån for å betale skattesmell på enkeltpersonforetaket mitt. Hvis du ikke har råd til å betale skatten du skylder, så må du skaffe penger. Det er leit, men sånn er livet, sier Kristjánsson til Dagen.

– Bjorvand mener det ville svekket selskapene han eier i, hvis han selger seg ned eller ut av dem. Er det det du ønsker?

– Jeg sliter med å se at det svekker selskapene at noen andre tar over eierskapet. Jeg kjøper ikke premisset.

– Klarer du ikke å tjene nok penger på et selskap over tid til at du ikke klarer å betale formuesskatten på 1,1 prosent, så bør du kanskje vurdere å drive med noe annet. Det er ganske brutalt å si, men da må du vurdere om noen som er flinkere til å drive selskap skal få komme inn og overta.

Mener Hauge støttet formueskatt

Han mener formuesskatten er i tråd med Haugianismens tankegods.

– Haugianerne så det som et problem at mennesker var fattige, men også at de var for rike, poengterer Kristjánsson.

Bjorvand mener Rødt-politikeren misforstår.

– Skattesmellen på Kristjánssons enkeltpersonforetak er en inntektsskatt og ingen formuesskatt. Det skulle bare mangle at han betalte den.

– Jeg investerer i oppstartsselskaper, gjerne med ny og revolusjonerende teknologi. Det tar mange år fra idé til suksess, og i disse årene lever selskapet av investorenes midler, svarer investoren.

Forsvarer Sveits-flyktninger

De siste årene har over 350 av Norges rikeste mennesker flyttet til Sveits for å slippe å betale formuesskatt, blant dem idrettshelt Bjørn Dæhlie og en av Norges aller rikeste menn, Kjell Inge Røkke.

Bjorvand har stor forståelse for dem som flagger ut.

– De flytter for å beholde konkurransekraften i selskapene de forvalter. Sånn sett er de også idealistiske.

– Formuende personer forvalter i realiteten arbeidsplasser. Frem til de selger seg ut, så sliter jeg med å se hvorfor det skal beskattes.

– Så du mener at media og politikere har tegnet et feil bilde av Røkke og andre som flytter?

– Utvilsomt.

Borgerlig side står samlet

Dersom det blir et regjeringsskifte etter stortingsvalget neste høst, er det stor sannsynlighet for at formuesskatten er historie.

Høyre varslet nylig at fjerning av formuesskatten står høyt på prioriteringslisten dersom de vinner valget neste år.

– Vi vil gjøre det så raskt som mulig, uttalte nestleder Tina Bru til E24 nylig.

Frp har lenge ønsket å avvikle formuesskatten, mens Venstre og KrF gikk fra å ville redusere til å avvikle på landsmøtene i fjor.

Næringsdepartementet har ikke besvart Dagens henvendelse tirsdag.