Kristen iraner anker til Høyesterett: – Fullfører ønsket til forfølgerne

– Jeg er veldig redd for å dra tilbake til Iran, sier Majid «Tedy» Nejad.

Dagen har skrevet flere saker om den iranske konvertitten. Tedy er nektet asyl, og Utlendingsnemnda (UNE) mener han ikke har behov for beskyttelse i Norge. I 2015 tapte han saken sin i tingretten.

For noen uker siden ble saken behandlet i lagmansretten. Også der tapte han.

Nå ankes saken til Høyesterett.

Les Tedys historie her.

Nå venter han på svar fra Oslo tingrett

– Trist liv

– Det har vært et trist liv, sier Tedy, som kom til Norge for 13 år siden.

Etter å ha deltatt i en regimekritisk demonstrasjon, flyktet Tedy fra Iran, og etterlot seg kone, sønn og et lastebilfirma han drev.

Ettersom han ikke har fått asyl, har han heller ikke personnummer og kan ikke reise ut av landet. Det har ført til at han ikke har sett sønnen på 13 år, og kona har gått fra ham.

– Hvis jeg hadde kunnet, ville jeg vært i Iran. For hva gjør jeg her i Norge? Jeg har mistet familien. Jeg har ingen jobb. Ingen penger. Jeg får ikke se sønnen min.

Men Tedy er både regimekritisk og kristen – to ting som innebærer en risiko ved retur til Iran.

– Man kan ikke sitte i Iran og si ingen ting, sier Tedy og trekker frem blant annet Masha Aminis død i politiets varetekt etter å ha motsatt seg et hijab-påbud.

– Men hvis du sier noe, risikerer du fengsel og vold, fortsetter Majid «Tedy» Nejad.

Vil ha avklaring i Høyesterett

Jon Ole Martinsen er talsperson i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). NOAS domstolprosjekt har tatt saken til Tedy til retten.

Martinsen frykter at mennesker med et reelt beskyttelsesbehov blir sendt tilbake til Iran og må leve i strid med sin egen kristne tro.

– Det er behov for at Høyesterett går inn og tar stilling til disse spørsmålene, så vi ikke sender tilbake konvertitter som i beste fall står med et valg om å være tause, skjule og benekte sin tro eller å bli forfulgt, sier Martinsen.

Ikke kristen nok til å få bli i Norge

Trodd for sin tro

I flere saker som har gått for det norske rettsystemet, har konvertittens tro vært gjenstand for undersøkelse.

En grunn til at Tedys sak er spesiell, er at det ikke har vært omtvistet at han er blitt en kristen.

Spørsmålet har derimot vært om og hvordan han faktisk vil utøve sin kristne tro ved retur til Iran.

Vurderte om Tedy vil skjule sin tro

Martinsen er svært kritisk til lagmannsrettens dom, og mener de har lagt til grunn feil vurdering.

I dommen fra lagmannsretten formulerer flertallet vurderingen slik:

«Spørsmålet er om Nejad vil tilpasse seg de sosiokulturelle rammene for kristen trosutøvelse ved retur, eller om han vil utøve sin tro på en måte som medfører reell fare for forfølgelse.»

I dommen blir det vist til at Tedy skal ha brukt et pseudonym på Facebook og i mediedekningen av saken.

At konvertitten på denne måten har utvist «forsiktighet» i Norge vedrørende sin trosidentitet, mener flertallet taler for at han vil tilpasse seg ved retur til Iran.

Denne vurderingen mener Martinsen er snudd på hodet.

Det er ikke hvordan konvertitten vil tilpasse seg forfølgerens regime for å unngå forfølgelse som skal vurderes, slik lagmannsretten har gjort. Det som må vurderes er hvilken forfølgelse som vil materialisere seg når man lever ut sin tro i samsvar med sin trosidentitet, mener Martinsen.

Går forfølgernes ærend

Grunnen til at Martinsen mener vurderingen er feil, er FNs flyktningkonvensjon, som de norske reglene skal implementere.

– Grunnlaget for konvensjonen er at man skal kunne leve i tråd med sin tro og identitet dersom den er sentral for egen identitet. Man skal ikke måtte frasi seg eller endre den.

Lagmansrettens dom legger ifølge Martinsen opp til at konvertitter enten må frasi seg, skjule eller leve i strid med sin tro for å unngå forfølgelse i Iran.

– Da oppfyller vi ikke konvensjonen og retten til beskyttelse. Da fullfører vi isteden ønsket til forfølgerne, sier han.

Kun ledere beskyttes

Martinsen mener også at lagmannsretten, i likhet med UNE og Utlendingsdirektoratet (UDI), har lagt terskelen for høyt, når de vurderer risikoen for forfølgelse.

– De ser for lett på den risikoen konvertitter løper i Iran og hva det vil innebære å returnere etter å ha levd et aktivt trosliv i Norge, kommenterer Martinsen.

Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) publiserer jevnlig rapporter om forholdene for kristne i Iran.

Norge og Danmark legger til grunn mer eller mindre den samme landinformasjonen, men landene vurderer risikoen for forfølgelse ulikt.

Norske utlendingsmyndigheter mener det kun er konvertitter med lederverv som risikerer forfølgelse i Iran. Ettersom Tedy bare har hatt «støttefunksjoner», har han heller ikke beskyttelsesbehov, mener retten.

I andre sammenliknbare europeiske land, gjøres denne vurderingen annerledes.

I både England og Danmark anses det som så risikofylt for konvertitter å utøve sin tro sammen med andre, at det gis beskyttelse. Om man anses som en leder, er ikke avgjørende i disse landene.

– Der tror jeg de har rett, sier Martinsen.

Dette vil NOAS nå teste for Høyesterett.

Mener risikoen er lav

Rapportene fra Landinfo viser at det er ulovlig å konvertere fra islam i Iran, og at det har skjedd fengslinger av kristne konvertitter i landet sammenhengende de siste 13 årene. Samtidig varierer antallet fengslinger mellom årene.

I vurderingen av forfølgelsesfaren legger lagmansretten opp til et regnestykke. Mellom 300.000 og en million skal ha konvertert til kristendommen i landet. Samtidig oppgir Landinfo at antallet arrestasjoner skal være mellom 50 og 200 årlig.

Slik sett er risikoen for bli fengslet lav, mener lagmannsretten.

– Dette er misforstått. Det er ikke en talløvelse, sier Martinsen.

Han mener man ikke kan slutte noe ut ifra disse tallene.

– På grunn av den alvorlige forfølgelsen de risikerer og negative konsekvenser for kristne konvertitter i Iran, er det mer uttrykk for at de fleste gjør en rekke tiltak for å unngå at iranske myndigheter blir kjent med deres konvertering og aktiviteter, mener han.

Han viser også til organisasjonen Article 18, som rapporterer om mørketall. Article 18 er blant organisasjonene som sitter på den mest inngående og oppdaterte landinformasjonen om iranske kristne.

Tilpasset forklaringen

I dommen blir det vektlagt at Tedy har endret sin forklaring underveis i saksbehandlingen. Lagmannsretten mener at forklaringen er blitt tilpasset ut ifra hva avslagene har lagt vekt på.

Dette mener Martinsen er feil, og viser en manglende forståelse for trosutvikling.

– Jo tryggere du er i troen og i deg selv, jo tryggere blir du i å formidle din tro. Det er slik man utvikler seg.

– Når man endrer tro, er det naturlig at du starter med blanke ark. Da er misjonsaktiviteten på null. Når du begynner på null, er det vanskelig å ikke ha en økning. Det argumentet kan brukes mot alle konvertitter, sier Martinsen.

Fikk medhold

Tedys motpart i rettssaken er UNE.

Fordi denne dommen nå er i en ankeprosess, ønsker de ikke å gå inn i detaljer.

Likevel skriver enhetsleder i UNE, Terje Østraat, følgende i en e-post til Dagen:

«Vi konstaterer at vi har fått medhold i lagmannsretten, og dommen fastslår at UNEs vedtak og beslutninger er gyldige. Motparten har nå anket, noe som er i deres fulle rett til å gjøre. Nå er det opp til ankeutvalget å avgjøre om den skal tas inn i Høyesterett.»

Nå venter han på svar fra Oslo tingrett

Tedy tapte i tingretten